Test

Fishtank Ensemble ? Samurai over Serbia

”Vil du vite om et land blir regjert godt og har gode seder: Hør dets musikk”, sa en vis mann en gang for lenge siden. I så måte blir dette en hard nøtt å knekke da musikken, som sigøyneren, krysser kontinenter og grenser. Genren worldmusic er lite betegnende og kan være både misvisende og syndig urettferdig, men referansen til sigøyneren er høyst påfallende. Uansett, digresjonen får henge på venteværelset litt til.

Fishtank debuterte med ”Super Raoul” i 2004. En fantastisk konsertinnspilling av deres første opptreden som fant sted på klubben Fishtank i Oakland, California (derav navnet). Den gang hadde de spilt sammen i tre uker, selv om ikke mye tydet på det – fiskene smakte umiskjennelig av storfugl. Siden sist har ensemblet mistet hele tre talenter i Estradasphere-medlemmene, men de nyervervede gjør ingen skam på sine forgjengere. Den egenproduserte og uavhengig oppfølgeren har en strammere regi, naturlig nok, og det er bare å fortsette å ta av hatten gang på gang i nesegrus beundring.

ishtank Ensemble er en musikalsk og kulturell smeltedigel som behersker det meste og er mer nyskapende enn de fleste.
ishtank Ensemble er en musikalsk og kulturell smeltedigel som behersker det meste og er mer nyskapende enn de fleste.


Ingen monokultur her i gården

Kollektivet er en smeltedigel av ulike bakgrunner og nasjonaliteter: Franske Fabrice Martinez spiller fremdeles førstefiolin og violintromba – en artig fiolin-trompet hybrid, Ursula Knudson (av norsk herkomst) trakterer vokal, fiolin, sag og banjolele, svenskfødte Aaron Seeman(fra det smått eksentriske enmannsshowet Duckmandu) leker seg på trekkspill, serberen Djordje Stijepovic er ny bassist, og amerikanerne Douglas Smolens (flamencogitar) og Mike Penny på shamisen utgjør siste skanse (sistnevnte instrument er en japansk tre-strenget lut). En meget ukonvensjonell instrumentsammensetning med tanke på at essensen består av østeuropeisk folkemusikk, riktignok i en herlig symbiose japansk tsugaru-folkemusikk, fransk chanson/kabaret, klezmer og tango. Blant annet.

Tilbake til sigøynerne. Deres ”hemmelige” språk og musikk kalt ”romani” læres offisielt ingen steder, men videreføres i stolt familietradisjon. Med en husvogn trukket av esel, har Fabrice i syv år saumfart Romania, Italia, Ungarn og Slovenia for å spille med lokalbefolkningen og studere den innfløkte kunsten. Halvparten av repertoaret består da også av tradisjonelle folketoner; fritt tolket, forvrengt og kledd i nye tekstiler. Allikevel følger musikken disiplinert strenge retningslinjer og bærer preg av å male fremtredende sjangerelementer med tydelige strøk, bare dyppet i helt nye farger.

Geografi og musikk blandes i hop og resulterer i en leken, sikker og imponerende utgivelse.
Geografi og musikk blandes i hop og resulterer i en leken, sikker og imponerende utgivelse.

Om det musikalske er et sant strev å klassifisere, er nok selve fremføringen atskillig verre. Asymmetrisk og ujevn rytmikk med vindskjeve taktarter som 7/16 med ditto frapperende kompleks teknikk avlevert i heseblesende tempo, kan tradisjonelt bli vanskelig å følge for ”vestlige ører”. Jo da, det raser avgårde som monarken med glødende kull i buksebaken, og dette må være noe av det mest imponerende nedfelt i partiturs form på lang tid, allikevel tør jeg påstå at mange vil finne dette forfriskende. Det er lekende, innbydende, vakkert og upretensiøst, formidlet av musikere med stor spilleforståelse og dyp kjærlighet til faget.

Ingen tvil om at man har med dyktige musikere å gjøre. Men ekteparet Fabrice og Ursula stikker seg frem. Hos den klassisk skolerte Ursula er åpenbart oktavbegrensning et ikke-eksisterende ord. La deg forføre av en unik stemmekontroll der hun bretter ut hele sitt nyanseregister, og svinger pendelen fra fransk operette til jazz- og kabaretinspirerte nummer til folkemusikk av ymse karakter. Som en deilig krysning av Maria Tanase, Diamanda Galas, Marlene Dietrich og Billie Holiday. Det hele yndig fremført på klingende rumensk, japansk, engelsk og fransk. Simpelthen imponerende.

Slinger i valsen, i ordets positive forstand

Det pekes også nese til forrige utgivelse. Itty bitty snitty little frenchman har fått arvtageren Extremely large congenial Romanian– også den en slags sjømannsvise i valsetakt ledet av sopranvokal og sag. Foruten eksperimentell romanifolkemusikk, er andre prominente trekk en hommage til Paco De Lucia i Gitanos californeros, kafémusikk a la’ Jacque Brele og Edith Piaf i Mehum Mato og Tchavo, samt en spenstig versjon av Mozarts Rondo alla Turca og en nydelig gjengivelse av Kurt Weills Youkali. Spirit prison må også nevnes som særdeles tiltalende. Legg til ekstreme solonummer og kontrabass-slapping som får Charles Mingus til å spinne i graven, og du er halvveis til mål.

Konklusjon

En god lytteropplevelse bør være kompleks, vekke sanser og utfordre. Det er naturligvis ingen automatikk i at kompleksitet gir god musikk, men uten visse brytninger blir det raskt en flat opplevelse. ”Samurai over Serbia” bobler over av spilleglede og energi i all sin artikulerte prakt. Den er folkelig, teknisk, morsom og balanseres perfekt mot det såre og lengselsfulle. Musikalsk fortreffelig, en maktdemonstasjon i virtuos tonekunst. Utvilsomt årets beste utgivelse.

Fishtank Ensemble Samurai Over Serbia   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen