Har Niklas blitt frelst av Linux?

Det har vært fire uker med frustrasjon og glede og tårer.

Fire uker har gått siden jeg først installerte Ubuntu Unity på maskinen min, og Linux-eventyret startet. I ekte Hollywood-stil har jeg måttet takle mange utfordringer i form av driverproblemer og mangel på programmer, og som en nerdete Sherlock Holmes har jeg prøvd å finne løsninger på problemene. Imens har en søt romanse brygget under overflaten, og Linux har stadig sjarmert meg med lure triks og finurligheter.

Spørsmålet er nå hvordan denne historien skal slutte. Er dette en postapokalytisk film med en kjip, åpen slutt, eller er det som en romantisk komedie, hvor hovedpersonene, i dette tilfellet Ubuntu og jeg, vil leve lykkelige sammen i alle dager?

Vanskelig start

For min del har disse fire ukene vært svært ambivalente. Det har gått fra ekstrem frustrasjon hvor ingenting så ut til å ville fungere, til glede og fornøyelse når alt faktisk fungerte. Jeg vil påstå driverproblemene jeg opplevde med AMD-skjermkortet var bunnen, mens det toppet seg etter at jeg fikk lurt meg til Photoshop, og hverdagen min virkelig stabiliserte seg.

De to siste ukene har det aller meste glidd veldig jevnt og fint, og jeg gruer meg ikke lenger til å komme på jobb og sette meg ned foran maskinen min. Selv om ting som Exchange ikke funker, og jeg ikke kan se for meg å bruke maskinen til ting som spilling, har jeg blitt vant til disse begrensningene, og heller lært meg å fokusere på tingene jeg liker.

Grensesnittet til Gnome 3 er kjempelekkert.
Grensesnittet til Gnome 3 er kjempelekkert.

Forførende når det funker

Jeg elsker grensesnittet i Gnome 3.0, og å bytte fra Unity var det lureste jeg kunne ha gjort. Jeg elsker arbeidsflyten jeg har på flere skrivebord, og jeg elsker småting som å kunne lime ved å trykke på scrollehjulet. I min tredje uke oppdaget jeg også hvor herlig det kan være å bruke medieprogrammer i Linux, slik som for eksempel XBMC.

Mediesenteret XBMC fungerte som en drøm på Ubuntu.
Mediesenteret XBMC fungerte som en drøm på Ubuntu.

Jeg elsker også at alt er gratis. Det er lett å glemme en ting som dette når man sitter på jobben, men i de aller fleste tilfeller er jo dette en svært viktig faktor som man bør regne med. Alle Linux-baserte distroer som Ubuntu, Fedora, Open Suse og Linux Mint er helt gratis, og kommer alltid til å være det. Programmene jeg har lastet ned er gratis, oppdateringene er gratis og all hjelpen jeg har fått er gratis.

Nettet er overfylt av hjelpsomme Linux-brukere, og det samme kan jeg si om innboksen min. Jeg har aldri mottatt så mange hyggelige og hjelpsomme mailer som de siste ukene, og alle har sett ut til å ville hjelpe meg med mine dumme problemer.

Stockholmsyndrom?

Da jeg begynte å skrive denne artikkelen måtte jeg virkelig tenke meg om hva jeg ikke liker med Ubuntu, da jeg nesten har sett meg blind på en del av tingene som irritererte meg. Men kanskje det bare er en form for Stockholmsyndrom, som får meg til å like operativsystemet som har bydd på så mange problemer, men som likevel kommer med koselige gaver i ny og ne for å holde humøret mitt oppe.

For hvordan kan jeg si at jeg elsker noe som var så irriterende i startfasen, og fortsatt har noen virkelige store mangler. Kan det være noe annet enn Stockholm-syndrom? Har jeg kanskje bare blitt gal?

Med litt
Med litt "juks" fikk jeg Photoshop til å fungere.

Mange problemer

Fordi så fort jeg rister av meg den forførende Linux-rusen, er det ikke vanskelig å se at Linux har nok av problemer og utfordringer.

Manglende kompatibiltet er én ting, og var antageligvis det største problemet for min del. Det krevde to maskiner, en god dose support fra Linux-hodene på kontoret og mye prøving og feiling før det endelig fungerte. Det skal imidlertid sies at jeg var eksepsjonelt uheldig når det kom til maskinvare, og mange vil nok ha en langt heldigere start enn meg.

Gimp ble aldri min beste venn.
Gimp ble aldri min beste venn.

Ubuntu hadde likevel problemer når ting fungerte som det skulle, som for eksempel mangel på gode programvarealternativer. At jeg måtte bruke bildebehandlingsprogrammet Gimp var en konstant irritasjon for min del. Fordi selv om mange mener Gimp er et reelt alternativ til Photoshop i Linux, var det ikke det for min del, og ikke tro det var fordi jeg ikke ga det en sjanse. Jeg prøvde virkelig å vende meg til Gimp og dens rariteter, men ble aldri komfortabel med å bruke det som hovedprogram for bilderedigering.

Den samme irritasjonen opplevde jeg da jeg oppdaget mangelen på Exchange-støtte, slik at jeg ikke fikk lest e-posten min i en e-post-leser. Jeg har vært nødt til å bruke webmail i én måned nå, og det tærer virkelig på tålmodigheten. Og ja, vi har prøvd mange ulike alternativer og triks, men fikk det aldri til å fungere.

Ingen av disse delene er egentlig Linux sin skyld, da det er Adobe og Microsoft som ikke har gjort sine programmer tilgjengelig på en tredje plattform. Likevel er det et problem man vil oppdage når man bruker Linux, og i midt tilfelle var det ingen lett løsning på noen av problemene.

Spillutvalget i Ubuntu Software Center er ikke allverden.
Spillutvalget i Ubuntu Software Center er ikke allverden.

Det samme gjelder smal spillstøtte, et problem som både Mac og Linux lider av. Begge platformene har sine dedikerte indie-utviklere og en håndfull spill som er laget med støtte for flere plattformer, men i det store og det hele har spillindustrien omfavnet Windows som sin foretrukne plattform. Mac- og Linux-brukere må enten nøye seg med halvfungerte omveier, dual-boot eller en spillfri hverdag. Dette er heller ikke deres "feil", men likevel noe man må ta med i betraktningen.

Konklusjon

Da jeg startet prosjektet for fire uker siden stilte jeg fire spørsmål jeg ville finne svaret på. De var som følger:

1: Kan jeg klare meg en hel måned uten å måtte bruke terminalen?

Nei, jeg klarte meg ikke uten terminalen i fire uker. Jeg klarte meg ikke uten i én dag engang, og jeg har brukt det jevnt og trutt gjennom hele testperioden min. Som oftest har det vært små, enkle kommandoer som "sudo apt-get install" for å installere diverse programmer, noe jeg i mange tilfeller kunne gjort i Ubuntus programvare-senter. Likevel er mer eller mindre hver eneste fiks og forklaring på nettet forklart via terminal-kommandoer, og hvis man vil få noe gjort uten timesvis av leting i menyer og undermenyer er terminalen veien å gå.

Det har vært mange ganger hvor jeg har blindt kopiert og limt inn kommandoer fra nettet, i håp om at det skulle ende opp med å fungere. Noen ganger gjorde det, andre ganger ikke. Dette er selvfølgelig på grunn av manglende kunnskap om hva kommandoene egentlig gjør og betyr, men jeg har rett og slett ikke hatt tid til å lese meg opp på dette på jobben.

Likevel vil jeg ikke si at terminalen var så ille som jeg hadde trodd, selv om jeg fortsatt ikke forstår meg helt på den.

2: Fungerer programmene jeg er vant til på Linux, eller finnes det eventuelt gode alternativer til dem?

Noe fungerer, noe fungerer ikke, mye har alternativer. Chrome fungerer, Spotify fungerer, og det finnes drøssevis av alternativer til ting som e-postleser, samtale-klienter og mediaspillere. Likevel er mange av de større navnene fraværende i Linux-universet, som for eksempel Adobe. Photoshop har ingen konkurranse på Linux-plattformen, og Exchange fungerte heller aldri for min del. Videoredigering skal være et enda større problem ifølge mange, men dette fikk jeg aldri prøvd ut.

Som tidligere nevnt er spillutvalget for Linux også ganske labert, og det skal en del arbeid til for å få Windows-spill til å fungere på Linux.

3: Jobber jeg like effektivt med en Linux-distro som jeg gjør med Windows eller Mac?

Når alt fungerer: Ja, nesten. Grensesnittet er som sagt veldig lekkert, og det meste fungerer veldig greit. Likevel er det klønete å måtte bytte til en virtuell datamaskin hver gang jeg skal bruke Photoshop, og mangelen på Exchange er også irriterende. Selve filbehandleren føler jeg er litt mer uoversiktlig enn i både OS X og Windows, men det var aldri noe som var et vedvarende problem. Filbehandleren skal forøvrig være noe man skal kunne endre selv i Ubuntu, men det prøvde jeg meg aldri på på grunn av mangel på tid.

4: Kunne jeg tenkt meg å bruke Linux til vanlig?

Selv om Linux kan passe til mye og mangt, er det ikke noe jeg ser for meg å bytte til permanent.
Selv om Linux kan passe til mye og mangt, er det ikke noe jeg ser for meg å bytte til permanent.

Dette er uten tvil det vanskeligste spørsmålet, og jeg skulle ønske jeg hadde stilt spørsmålet anerledes. Jeg skulle ønske jeg hadde spurt "hva er Linux best til", fordi det er mange tilfeller Linux kan være en sterk kandidat. For å svare på spørsmålet som ble stilt er svaret foreløpig nei. Mine behov er dekket av en stasjonær PC med Windows 7 installert som jeg bruker til litt av hvert, men hovedsaklig spilling. På kontoret pleier jeg å bruke en 17-tommers Macbook Pro, som dekker mine behov når det kommer til alt annet enn spilling.

Linux, eller Ubuntu i mitt tilfelle, kan ikke erstatte noen av disse på noen av punktene, selv om det stort sett har fungert veldig greit. Den har et smidigere brukergrensesnitt enn Windows og er befriende åpent og lett å tilpasse sammenliknet med de strikte reglene til Apples operativsystem.

Når alt kommer til alt vil jeg likevel ikke bytte ut det jeg allerede har. OS X byr på et lekkert grensesnitt, et hav av programmer jeg er vant til å bruke uten noe ekstra mas. Kommer det et nytt program eller oppdatering trenger jeg ikke å stresse med å tenke på manglende kompatibilitet og driverproblemer. Ja, det er kanskje lukket, men det fungerer i hvert fall uten timesvis av tweaking og fiksing.

Prøv det

Er du imidlertid ute etter en superstabil stue-PC til en billig penge og ekstreme valgmuligheter bør du velge Linux. Hvis du vil ha en billig bærbar maskin til nettsurfing og annen lett bruk er Linux også perfekt. Hvis du vil kunne styre absolutt alt i operativsystemet ditt, helt fra A til Å, bør du velge Linux. Er du rett og slett en idealist som hater alt det de store selskapene står for, velg Linux. Det er tross alt gratis, og du kan prøve det på hvilken maskin som helst.

For min del er valget er tatt, og jeg holder meg til det jeg kjenner. Likevel er jeg glad for at jeg har prøvd meg på Linux, og jeg vegrer meg ikke for å prøve det igjen. Jeg liker å kunne si at jeg har vært borti "de tre store", og føler meg komfortabel med å bruke alle sammen.

Dermed kan dere forvente flere tester av programvare og endringer i Linux-verden fremover, fremfor bare Windows- og Mac-nyheter. Dere må imidlertid måtte tåle at nyhetene skrives på en Macbook Pro, og ikke på en navnløs datamaskin med et åpent operativsystem.

Fikk du ikke med deg hele Linux-måneden min? Her er alle artiklene jeg skrev:

Kommentarer (235)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen