Feature Prosjekt «Gjemmekontor» - Dag 1

Jeg skal ta med kontoret til fjells, men ikke alt gikk etter planen første dagen (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Jeg tar kontoret med til fjells for litt ekstra påskeferie

Det gikk bare ikke helt som planlagt; glad jeg tok med GPS-klokka.

I går kunne du lese om hvordan undertegnede har planlagt å snike seg til litt ekstra påskeferie, ved å ta en ukes hjemmekontor, langt til fjells. For å gjøre det hele litt ekstra interessant, har vi i tillegg planlagt det slik at jeg må greie meg uten innlagt strøm.

Planen er å gå på ski inn til Kalhovd Turisthytte, med sekk på ryggen og «gjemmekontoret» i pulken. Noen dagers planlegging ligger bak oss, og nå skal det gjennomføres. Alle de tekniske duppedingsene er pakket ned i en halvveis vanntett, solid gymbag, som igjen er plassert trygt og godt nedi en vanntett pakkepose. Sjansene for regn i høyden er minimale, men vi vil ikke ha noe snø som kan smelte nedi der slik at jeg taper en hel dag på å la elektronikken tørke.

Jeg har også pakket sekken med det man trenger av utstyr for en lengre tur i høyfjellet, men akkurat det utstyret skal vi ikke ta for oss her.  Sjekk heller Den Norske Turistforenings pakkeliste hvis du er usikker på hva du bør ha med deg for å være trygg på fjelltur om vinteren.

Dag 1 - Helsikkes bygdeveier

Ruta fra parkeringsplassen på Steinsbøle til Kalhovd Turisthytte
Ruta fra parkeringsplassen på Steinsbøle til Kalhovd Turisthytte Foto: Skjermdump fra Lommekjent.no

Dagens utfordring er å komme frem til Kalhovd Turisthytte før det blir mørkt, så får jeg heller ta kontorarbeidet som et kveldskift når jeg har stasjonert meg der. Ulempen er at det er et stykke å gå inn til Kalhovd, og veien er stedvis ganske bratt.

Dette vet jeg, for jeg har gjort hjemmeleksene mine og plottet ruta inn på turplanleggingstjenesten «Lommekjent». Denne gir meg både en ganske nøyaktig distanse (17,4 kilometer), antall høydemeter oppover (504) og nedover (170) og høydeprofil, slik at jeg vet bare så alt for godt at på det verste kan jeg se frem til stigninger på 13 prosent. I tillegg kan jeg laste ned ruta og kart til appen på mobiltelefonen, slik at jeg har dem tilgjengelig «offline» også.

Turstart-selfie! Eller: «Jeg tok ikke med meg stativ, så da får det bli som det blir»-selfie.
Turstart-selfie! Eller: «Jeg tok ikke med meg stativ, så da får det bli som det blir»-selfie. Foto: Kristoffer Møllevik

På toppen av det hele er form ferskvare, som de sier, og det er noen år siden min skiform var fersk. Den er ikke krisedårlig, men likevel, jeg har mange dingser å slepe med meg. Så når de på hytta sier på telefon at turen gjerne tar 4-5 timer, beregner jeg 6-7 for å ha litt å gå på. I tillegg har jeg ikke lyst til å labbe rundt på vidda etter solnedgang; det skal riktignok være merka løype helt frem, men hvis været skulle slå om vil jeg ikke risikere å famle rundt i snøføyk i mørket. Derfor må jeg være på parkeringsplassen på Steinsbøle klokka 9, og komme meg på skiene så raskt som mulig etter det. Planen er derfor å sprette opp av senga klokka 6, kaste siste rest av pikk-pakk i bilen, og komme seg av sted før resten av Oslo stenger veinettet og skaper det vanlige infrastrukturmessige hjerteinfarktet med navn «morgenrushet».

Planen feilet etter fem minutter

«The best laid schemes of mice and men; Go often askew» skrev den skotske dikteren Robert Burns i 1785, og selv med alle våre digitale, intelligente hjelpemidler er det like sant i dag som den gang da. For det første tok det lengre tid å pakke siste rest av ting inn i bilen enn jeg hadde trodd; dessuten kommer jeg fortløpende på ting jeg har glemt. Hvorfor i helv*** laget jeg ikke en sjekkliste?

Når jeg endelig er kommet meg på veien, virker det som om hele resten av Oslo har kommet med i forkjøpet. Som dårlig kolesterol i blodårene til noen som spiser litt for ofte på «Macern», har morgentrafikken tettet veinettet, og jeg sitter ikke en gang midt i det, men i utkanten av det. Jeg bor nemlig på østkanten av byen, og skal vestover. Så nå må jeg snegle meg gjennom hele fandens kostebinderiet. Joda, jeg vet, jeg sitter ikke rushtrafikken når jeg kjører bil, da er jeg rushtrafikken, men jeg kan ikke ta lokaltoget dit jeg har tenkt meg.

Når du skal inn på smale, norske fjellveier vinterstid er fartsgrensa på 80 km/t mer teoretisk enn reell.
Når du skal inn på smale, norske fjellveier vinterstid er fartsgrensa på 80 km/t mer teoretisk enn reell. Foto: Skjermdump fra Google Streetview
Litt for sent ute, men det kan fortsatt gå.
Litt for sent ute, men det kan fortsatt gå. Foto: Kristoffer Møllevik

Etter at jeg har kommet meg gjennom og ut av Oslo, stoppet for å fylle bensin og spise frokost, og i tillegg tapt tid på smale norske vinterveier, er jeg betydelig senere ute enn egentlig planlagt. Google Maps påsto at kjøreturen skulle ta omtrent tre timer, men det var uten å regne med morgentrafikken, bensinstopp og ikke minst at store deler av kjøreturen går på veier der fartsgrensa på 80 kilometer i timen er mer teoretisk enn reell; i alle fall på vinteren. Kort fortalt, omtrent klokka 11:30 parkerer jeg bilen på Steinsbøle, over to timer senere enn planlagt. Det kan fortsatt gå, men jeg har stort sett mistet det jeg hadde av margin, skal jeg rekke frem før det blir mørkt.

Garmin er min hyrde, men deres veier er uransakelige

Som du kanskje leste i går, har jeg tatt med en Garmin Epix, en GPS-klokke som skal være min alltid lett tilgjengelige, digitale turguide på håndleddet. Sammen med dataprogrammet Garmin Basecamp la jeg dagens rute inn på klokka før jeg dro hjemmefra. Både klokka og programmet er omtrent like intuitive og enkle i bruk som jeg mener å huske at Microsoft Flight Simulator 98 var. Altså ikke mye.

Hva f..?
Hva f..? Foto: Kristoffer Møllevik

Etter noen grå hår og forsøk på å forstå programmet på egen hånd, fant jeg etter litt Googling denne guiden fra HikingGuy.com, som viste seg å fungere fint for Garmin Epix. Jeg har eksportert ruta jeg har planlagt fra Lommekjent.no som en GPX-fil, lagt den inn i Garmin Basecamp, og så eksportert den derifra til selve GPS-klokka. Og når jeg så har kommet meg ut av bilen, fått på ski, sekk og pulk, er det dette sporet jeg aktiverer.

«Utenfor løypa» kan du selv være, Epix. Her trenger man ikke akkurat være Stifinner Hjortefot for å skjønne at jeg fortsatt er på rett vei.
«Utenfor løypa» kan du selv være, Epix. Her trenger man ikke akkurat være Stifinner Hjortefot for å skjønne at jeg fortsatt er på rett vei. Foto: Kristoffer Møllevik

Jeg skal følge en bilvei helt inn til hytta. Den pløyes riktignok ikke vinterstid, men det er skuterspor, og dessuten skog på sidene, så du skal være passelig snøblind for å ikke se hvor den går. Og jeg begynner å lure på om GPS-klokka er passelig snøblind. Med ujevne mellomrom vibrerer den nemlig for å fortelle meg at jeg er «off course», selv om jeg utmerket godt kan se at jeg i høysete grad er «on course». Min «course» er som sagt en godt synlig bilvei, og jeg står midt på den!

Antakeligvis er dette GPS-en i klokka som bommer litt på posisjonen min, på grunn av at skogen vokser såpass tett på veien, og hadde jeg orket, kunne jeg nok justert denne feilmarginen inne i klokka, men det får så være. Jeg går utifra at den blir mer treffsikker over tregrensa, og da kan det komme godt med at den er litt fin på det.

GPS-klokka kan hjelpe deg med å finne frem, eller om du helst bør snu

Det er kanskje ikke på godt merkede stier og vinterløyper at GPS-klokka kommer til sin fulle rett, men jeg opplever likevel at den er utrolig kjekk å ha også her. Siden jeg la inn ruta før jeg starta, vet klokka nøyaktig hvor langt jeg har gått, hvor fort jeg har gått, og hvor langt jeg har igjen. Å kunne se på klokka at man legger kilometer etter kilometer bak seg er motivere. Jeg følger stadig med og tenker «Det var en tiendedel», «en åttendedel», «en femtedel» og så videre. Det fungerer for meg.

Og det er heller ikke en omtrentlig beregning av avstand slik som det har en tendens til å bli når man ser på turkart i målestokk 1:50000. Løypa jeg har lagt inn tar hensyn til mer eller mindre alle små og store svinger i løypa, så når den sier at jeg har 13 kilometer igjen, kan jeg føle meg trygg på at ikke er mange titalls meter pluss-minus.

Jeg må innrømme at jeg ikke forstår meg helt på at «ETA» (estimert tid for ankomst) er 08:34. Da høres 18:34 mer riktig ut, men hva «Ber. TI [RØD PRIKK]P. Veien» egentlig betyr, forstår jeg egentlig ikke helt... Men det viktigste er at jeg fortår at jeg har 12,79 kilomter igjen.
Jeg må innrømme at jeg ikke forstår meg helt på at «ETA» (estimert tid for ankomst) er 08:34. Da høres 18:34 mer riktig ut, men hva «Ber. TI [RØD PRIKK]P. Veien» egentlig betyr, forstår jeg egentlig ikke helt... Men det viktigste er at jeg fortår at jeg har 12,79 kilomter igjen. Foto: Kristoffer Møllevik

Problemet med at det er 13 kilometer igjen, er at jeg innser at det egentlig er litt for langt. Hvis jeg skal rekke frem før jeg synes det blir for mørkt, må jeg nå holde en fart på omtrent 4 kilometer i timen. Med sekk på ryggen og pulk bak ville det vært et godt tempo selv i den beskjedne stigningen på turens første del, og fra planleggingen min vet jeg at partiet som kommer på halvveien er langt brattere. Da er det omtrent 6 kilometer der størstedelen av høydemeterne skal tas før terrenget flater ut på toppen, og ikke fanden om jeg greier å holde et så godt tempo hele veien frem.

Jeg har hodelykt, og i fine forhold burde det gå greit å finne frem selv i skumringen, men jeg er jo på ingen måte garantert fine forhold. Etter å ha forsøkt noen hundre meter til, finner jeg det best å «kutte tapene» og snu, som de sier i junaiten.

En feilslått ekspedisjon er en ekskursjon

Ok, dette gikk ikke som planlagt, men jeg holder hodet høyt og prøver igjen i morgen. Da går jeg over til Plan B: Jammerdalsbu.

Det er kortere å gå til Jammerdalsbu, men jeg kommer til å laste ruta inn på GPS-klokka uansett.
Det er kortere å gå til Jammerdalsbu, men jeg kommer til å laste ruta inn på GPS-klokka uansett. Foto: Skjermdump fra Lommekjent.no

Ulempen med Jammerdalsbu er at hytta ikke har innlagt strøm, og da har jeg ikke noe reserveløsning hvis mine medbragte strømkilder ikke fungerer. Fordelen er at selv om det er omtrent like langt å kjøre som på dagens tur, er det bare 5-7 kilometer på ski inn til hytta, litt avhengig av hvilken rute jeg velger.

Hvis jeg skal se det positive i dagens litt feilslåtte ekspedisjon, må det være Garmin Epix. En detaljert og nøyktig oversikt over ruten du skal gå, så lett tilgjengelig på håndleddet, kan virkelig være gull verdt. I beste fall kan den redde liv, enten ved å gi deg informasjonen du trenger for å snu i tide, eller ved å finne frem i tett tåke eller snøføyk om uhellet først er ute.

Men nå trenger du jo ikke akkurat kartfunksjonen til Epix for å få gleden av dette, så Fenix 3 er kanskje et like godt alternativ. Faktisk, for å være helt ærlig, så har jeg allerede disse funksjonene på min «gamle» Garmin Fenix (1). Dessuten er kartet på Epix er er så lite at det er vanskelig å få en god oversikt over terrenget annet enn akkurat der vi er, så en håndholdt tur-GPS hadde vært betydelig bedre til akkurat dette.

Uansett, jeg fikk altså stor glede av de andre funksjonene på klokka selv om jeg ikke brukte kartet noe særlig, så jeg skal legge inn ruta på samme måte når jeg forsøker igjen i morgen.

Følg med i morgen for neste kapittel, da skal vi også se nærmere på selve «gjemmekontoret».

Garmin Epix   Les mer »

Beste priser

På lager 4 263,- Til butikk
På lager 4 699,- Til butikk
Ukjent lagerstatus 4 799,- Til butikk
Ikke på lager 5 099,- Til butikk

Kommentarer (2)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen