Feature Selvbygde droner

(Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)

Det er faktisk ikke så vanskelig å bygge en drone helt fra bunnen av

Vi dro på «drone-skole» og så hvordan det kan gjøres.

Droner er i vinden for tiden, og blir stadig mer populære både i diverse industrier og hos den jevne nordmann. For ikke så lenge siden var undertegnede tilstede på noe svært spektakulært, nemlig en droneracing-konkurranse i anledning den internasjonale dronedagen, 7. mai.

På det samme arrangementet fikk vi også æren av å beskue noe i litt den samme gata, om enn ganske annerledes: helt unike selvbyggerdroner. Mannen bak dronene heter Henning Pedersen, og hvis du har fulgt oss fikk du sikkert med deg videoen av dronen som tok en salto med et løst brusglass (!). Jepp, det var ham.

Noen av Henning Pedersens tidligere kreasjoner, som vi fikk se på dronedagen.
Noen av Henning Pedersens tidligere kreasjoner, som vi fikk se på dronedagen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Med videoen i bakhodet kunne vi naturligvis ikke si nei da vi ble invitert av Pedersen til å observere resultatene av et kurs i dronebygging, som han selv var primus motor for. Her snakker vi om dronebygging mer eller mindre fra bunnen av, der delene både velges, kjøpes inn og monteres sammen etter eget ønske – litt som å bygge en stasjonær datamaskin, egentlig.

Før vi dro av gårde til selvbyggerkurset visste vi egentlig ikke helt hva som ventet oss, men forventet vel noe av samme art som de andre snodige skapningene Pedersen hadde komponert på droneracing-arrangementet. Vi ble ikke skuffet!

Én ungdomsskole og tre ildsjeler

En av de første dronene vi ble vist i sløydsalen. Denne hadde Vegar, den ene kurslederen, bygget.
En av de første dronene vi ble vist i sløydsalen. Denne hadde Vegar, den ene kurslederen, bygget. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Dronekurset ble avholdt på Grue, en halvtimes kjøretur nord for Kongsvinger, så for en Osloværing var det ikke bare å spasere ut ytterdøra akkurat. En altfor lang busstur og tre timer på reisefot senere sto undertegnede litt forvirret foran Grue ungdomsskole, omgitt av jorder og skog. Greit, men hvor var dronene? Etter litt behjelpelig peking fra lærere ble jeg geleidet ned til håndverksbygningen, og ganske snart hørtes den velkjente summingen av elektriske motorer.

Og ganske riktig: der var både Pedersen og en stor gjeng dronebyggere i full sving med sine kreasjoner. Rommet var nærmest bombardert med dronedeler, halvferdige droner, materialer og diverse verktøy, og bak hvert sitt bord satt to ungdommer. På spørsmål om hva som var opplegget, svar Henning raskt:

– Vi har dette rommet, og rommet siden av. Det er sløyden. Vi har seks grupper, med to på hver. Det er vel kanskje noen som er ute og flyr nå også.

Totalt var altså 12 elever i sving med seks selvbygde droner, i tillegg til en bråte av Pedersens egne kreasjoner. Men det var ikke bare han som arrangerte dette. I tillegg til Pedersen selv var også to andre herremenn ansvarlige for opplegget, nemlig Vegard Sjøvik, droneentusiast og matte/fysikklærer, og Einar Korbøl, teknologifag-lærer ved ungdomsskolen:

De tre ansvarlige bak dronekurset, fra venstre mot høyre: Vegard Sjøvik, Henning Pedersen og Einar Korbøl.
De tre ansvarlige bak dronekurset, fra venstre mot høyre: Vegard Sjøvik, Henning Pedersen og Einar Korbøl. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Korbøl var visstnok den som hadde fått dette i stand i akkurat Grue, og hadde selv vært en nøkkelperson i den interkommunale oppfinnermessa i Glåmdalsregionen i lang tid – som regel arrangert i april. I forlengelse av denne messa arrangerte han også på åttende året en sommeringeniørskole, som i år altså hadde fått dronebygging som tema. Tidligere år hadde blant annet brobygging og vann- og vindkraft vært temaer, men droner var ifølge Korbøl nybrottsarbeid:

Lærerne var i sving med egne prosjekter også.
Lærerne var i sving med egne prosjekter også. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

– Dette her er første gangen vi har tatt inn sånn «high tech» i sommerskolen, da.

Sjøvik var på sin side lærer ved en skole i Drammen, og hadde arrangert sin egen sommerskole for droner der i fjor:

–  Men så fikk jeg ny jobb, og da ble det liksom litt mye å styre med. Så da var det veldig greit å bli invitert hit, for da var det jo ferdig. Så slapp jeg administrering og slikt.

– Så det er henning som er Primus motor?

– Det er han som har deler og sånn, så da jeg skulle kjøpe deler til min skole i fjor så kjøpte jeg jo alt av han. Jeg synes det er morsomt at det går an å kjøpe av noen i Norge, istedenfor at alt skal gå til et utenlandsk selskap. Selv om mange av delene kommer fra Kina, selvsagt.

Selvbygde droner: Hvordan, hva og hvorfor?

Men hvorfor i all verden skulle man ønske å bygge sin egen drone? Vel, det er det mange svar på, men først og fremst kanskje fordi det tillater mye mer eksperimentering og tilpasning enn ellers. Dernest får du mye mer igjen for pengene dine, og sist men ikke minst så er selvbygde droner lette å reparere og eventuelt oppgradere om det skulle trengs. Kjøper du en drone fra eksempelvis DJI så får du riktig nok en ferdig pakke, men da betaler du både blodpris og låses til både én konstruksjon og ett system. 

Det er visst fordeler med å eie en drone som den til høyre, kontra den til venstre, her eksemplifisert med DJI Phantom 4.
Det er visst fordeler med å eie en drone som den til høyre, kontra den til venstre, her eksemplifisert med DJI Phantom 4. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Flickr, Andri Koolme/montasje

Nå skal vi ikke undervurdere viktigheten av brukervennlighet, men ifølge Pedersen skal ikke dette være et problem. Selv setter han en nedre aldersgrense på rundt 8-9 år for selvbyggerdroner av typen han sysler med, og har aldri opplevd at noen har måttet gi tapt på hans workshops.

Slike rammer kan Pedersen produsere på CNC-maskinen sin.
Slike rammer kan Pedersen produsere på CNC-maskinen sin. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

I praksis kan man konstruere en drone av hva som helst, men på kurset brukte de en sløyd-orientert tilnærming og klassiske konstruksjonsmetoder.

Ved hjelp av linjal, passer, sag og håndtegnede plantegninger hadde hver gruppe konstruert sin egen drone, men ikke alle delene var laget selv. Pedersen produserer nemlig selv byggedeler på laserkutter og CNC-maskin, og sto også for propeller, elektronikk og motorer.

Dette selger han så som diverse forbrukervennlige pakkeløsninger, seks totalt, som skal sette deg og meg i stand til å bygge egne droner «fra scratch». Eller ungdomsskoleelever, selvsagt. Av konstruksjonsmaterialer hadde imidlertid elevene selv produsert det meste, bedyrte Pedersen:

– De har laget det meste selv fra bunnen av (...). Eller, vi bruker noen sånne motorfester, for det sparer de mye tid på og så kan de konsentrere seg om andre deler av designet.

Norskutviklet chip i hjertet av konstruksjonen

Slike motorer sitter i selvbyggerdronene.
Slike motorer sitter i selvbyggerdronene. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Undertegnede fikk se på både ferdigskårede platformer, armer, motorfester og plantegninger til egne deler, alt sammen laget av treverk.

Motoren som ble benyttet var stort sett av én type, som ifølge Pedersen var valgt fordi den ga tilstrekkelig med løft, ikke kostet stort og var ganske kompakt. Men det handlet også om sikkerhet.

Takket være motorens beskjedne størrelse var nemlig den potensielle skaden en ferdig drone kunne påføre folk og fe minimal, men med en ytelse på 100 watt samtidig nok til å kunne løfte eksempelvis en GoPro. Propellene var på sin side av nokså standard størrelse og type – rundt 7-8 centimeter og i plast.

Slik ser en flight controller ut. I midten en skjerm.
Slik ser en flight controller ut. I midten en skjerm. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje
Akselerasjonsmåleren i praksis.

Til å kontrollere de selvbygde doningene benyttet man en norskutviklet «flight controller», laget av en bergensk hobbyelektroniker ved navn Rolf Bakke. Teknologien hadde så blitt stjålet og kopiert av noen kinesere i Hong Kong, og ble nå anvendt i millionvis verden over. Det var slike kinesiske kopier som ble brukt her også, grunnet prisen.

I midten av flight controlleren satt en liten skjerm, som visualiserte innstillinger og det som skjedde. Det satt blant annet tre akselerasjonssensorer som målte tyngdekraften på innsiden, noe vi fikk demonstrert i praksis når dronen ble vippet forsiktig på. 

Da beveget en prikk på skjermen seg vekk fra midten av et kryss. I lufta benytter dronens automatikk disse sensorene for å sørge for stabilitet, samt en mengde annen elektronikk for å regulere blant annet høyde, plassering og fart i aksjon. Demonstrasjonen kan du se til høyre i GIF-en.

Men vi tok selvfølgelig ikke turen til Grue bare for å få en innføring i selvbyggingens teknikaliteter  – vi ville jo også se på de ferdige dronene, selvsagt!

Det kan du lese mer om på neste side, samt se masse bilder og nye intervjuer! »

Gå til side

Kommentarer (5)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen