Intervju

Everest Unarmed 2007 og Akam

Everest Unarmed 2007. Foto: Per Inge Østmoen.
Everest Unarmed 2007. Foto: Per Inge Østmoen.

Siden begynnelsen av april, har ekspedisjonen Everest Unarmed 2007 jobbet for å nå toppen av verdens høyeste fjell. Målet var å vise at fysiske handikap ikke alltid trenger å være en begrensning. Cato Zahl Pedersen mistet begge armene i en ulykke som ung, og har siden vunnet flere gull i Paralympics og blant annet gått til sørpolen.

Denne gangen nådde han ikke målet. Han, og flere andre fra ekspedisjonen var på god vei oppover, da de rett og slett ble stående fast i formiddagsrusjet. Det er litt ille, men det er altså så mange som skal opp på Everest om dagen, at det blir kø. Den køen gikk så langsomt at de kunne ikke være sikre på å nå ned igjen i tide, og da var det best å snu mens leken var god.

Mens dette foregikk, satt ”vår mann”, Per Inge Østmoen i en leir i North Col. på 7060m. Han var ekspedisjonens fotograf, men på grunn av regler og avgifter kunne han ikke gå høyere. Østmoen er en friluftsmann, som først og fremst vil oppleve naturen. Toppsuget er ikke så stort, og det var ikke noe skuffelse at han ikke kunne bli med til toppen.

På satellitt-telefon fra Everest Base Camp, forteller Per Inge at han har fått tilfredsstilt sine klatreambisjoner, og kan nå vende tilbake til sin norske favorittnatur.

Men det vi var mest interessert i, var de fotografiske sidene av jobben hans. Ikke bare skulle han bevege seg i ekstreme høyder. Han skulle også frakte med seg fotoutstyr og til og med mobilisere nok krefter og kreativitet til å bruke det.

Hva hadde du med deg av fotoutstyr?
- Jeg hadde med følgende:
2 stk. Canon EOS 5D
1 stk. Canon EF 24-105mm 4.0 L
1 stk. Canon EF 70-200mm 2.8 L IS USM
2 stk. Canon Speedlite 580EX
Pluss diverse minnekort fra SanDisk og Lexar, samt ladere og kortlesere. FotoVideo lånte velvillig ut utstyret, etter at jeg på forhånd hadde understreket for dem at det muligens ikke ville overleve turen.

Hvorfor hadde du med deg akkurat dette?
- Jeg ønsker å bruke gode verktøy. Det er fotografen som alltid lager bildene og som derfor avgjør hvordan resultatet blir, men gitt fotografens eksisterende ferdighetsnivå og innsats vil bedre verktøy alltid føre til bedre resultater. Det er selvbedrag eller misforstått hensynsfullhet å tro eller hevde noe annet. Aller helst ville jeg brukt Canons 1D-serie kameraer, men prishensyn gjorde at det ble EOS 5D som ubetinget er et kvalitetsredskap. Canon valgte jeg fordi det er det jeg bruker til daglig.

Hvordan vurderte du vekt opp mot funksjon?
Selv det relativt tunge 70-200 2.8 (over 1300 g) var vel verd å ta med seg opp i fjellene. Det er merkbar og fotografisk relevant forskjell mellom 4.0 og 2.8, og sistnevnte vil alltid gi dobbelt så rask lukkertid ved en gitt ISO-verdi. Ingenting kan erstatte lyssterk optikk hvis man har til hensikt å fotografere under varierte lysforhold. Når det gjelder de konkrete objektivene som ble brukt, er dette høykvalitets zoomoptikk som egner seg til sport og reportasjer.

Angrer du på at du lot noe bli igjen hjemme, eller på noe du tok med?
- Jeg savnet mitt favorittkamera, 1D II. Stødigheten, autofokusen, lysmåleren og ergonomien i Canons bunnsolide 1D-serie er noe helt for seg selv. Ellers kan jeg konkludere med at jeg hadde hva jeg trengte, verken mer eller mindre.

Mount Everest - 8850m
Mount Everest - 8850m

Hvilke utfordringer møtte du på grunn av temperaturen?
- Kondensen er et hovedproblem ved temperatursvingninger. Det gjelder derfor å holde mest mulig konstant temperatur på selve kameraet og optikken. Batteriene må holdes varme, og her er løsningen å ha oppvarmede reservebatterier i lommen. Værbeskyttet (forseglet) kamera, liksom objektiv, er alltid en fordel. Jeg hadde på denne turen bare det siste, og det er utvilsomt at så vel kamerahus og optikk som skal brukes i snø, regn og under store temperatursvingninger ideelt sett bør være tettest mulig. At mange fotografer kan berette om sin bruk av rimelig "amatørutstyr” i regn, sludd, blåst og kulde endrer ikke på dette - de beste og mest solide konstruksjonene tåler enda mye mer.

Andre klimatiske utfordringer?
- En erfaring jeg nå har høstet, er at man med et digitalkamera (speilrefleks eller kompakt) under slike forhold må sjekke histogrammet. Det ekstremt sterke lyset på 5000 meters høyde og over byr på store utfordringer for lysmåleren, spesielt hvis bakken er dekket av snø.

Hvordan motiverer du seg selv til å ta bilder, i så store høyder, med de utfordringer det gir?
- Det var spennende natur, noe som virket inspirerende. Hva som virket motsatt, var at den store høyden og den oksygenfattige luften nedsatte årvåkenheten. Ikke svært mye, men nok til at jeg i minst ett tilfelle registrerte at jeg "mistet" bilder som jeg i lavlandet trolig ville ha fått pga. kjappere reaksjon/tankegang. At lavt oksygeninnhold får fysiologiske og psykologiske effekter som igjen leder til praktiske utfordringer for en fotograf, lar seg ikke benekte.

Hva bør den glade fjellvandrer, eller ekspedisjonsklatreren se etter for å fange de flotte motivene i et slikt landskap?
- Legg merke til hva i landskapet som vekker dine sterkeste følelser. Forsøk så å feste dette til bildebrikken (eller filmen) slik at disse følelsene gjenskapes. Det er den beste "formelen" jeg kan gi. Med øvelse klarer du å oppdage de vakre motivene, og du utvikler sansen for komposisjon. Eksakt de samme reglene kan appliseres på alle typer landskaper og naturdetaljer.

Hvis man reiser på en slik ekspedisjon uten å ha med seg dedikert fotograf, vil du likevel anbefale slikt utstyr, eller bør man nøye seg med kompaktkamera eller en mellomting? Hvis man går for en løsning med speilreflekskamera, hvor høyt kan man bære det? Har du noen konkrete råd til de som kommer etter deg, og som ikke har med dedikert fotograf?
- De beste kompaktkameraer er slett ikke dårlige eller ubrukelige, selv om de aldri gir like mange fotografiske muligheter som speilrefleksmodeller med utskiftbar optikk og langt større bildebrikke. Svaret på spørsmålet om hva som bør velges avhenger i stor grad av hvor mye man ønsker å bære med seg. Legger vi tekniske kriterier til grunn, vil jeg anbefale speilreflekskameraer, gjerne med lyssterke objektiver. Men i den praktiske virkelighet spiller en rekke forhold inn. Har en for eksempel også videokamera med tilbehør med seg?

Everest Base Camp på nordsiden.<br> Foto: Per Inge Østmoen.
Everest Base Camp på nordsiden.
Foto: Per Inge Østmoen.

Vil du ta en slik tur igjen om du får muligheten?
- Jeg har en ganske klar opplevelse av at min trang til å være i høyfjellsområder nå er tilfredsstilt. Heretter vil nok skog og mark være mine fotografiske hovedarenaer når det er snakk om naturfotografering, avslutter Per Inge Østmoen fra Everest Base Camp.

Dette intervjuet ble gjort da Per Inge akkurat hadde kommet ned til Base Camp på drøyt 5000 meter. Jeg husker selv fra min tur til Nepal i fjor, at jeg lovet meg selv å aldri gå en høydemeter til i mitt liv. Sånt endrer seg, og litt misunnelig var jeg nok da Per Inge dro av gårde.

Kommentarer (2)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen