Test

Espen Lind - Army Of One

Espen Lind høster jubel for singelen Scared Of Heights, som altså fronter hans femte album "Army Of One". Lind assosieres med de massive landeplagene When Susannah Cries og de nye gitarkameratenes versjon av Leonard Cohens Hallelujah. Noen har dessuten fått med seg at han er medansvarlig for tilblivelsen av Beyoncés millioninnbringende Irreplaceable. Det burde være unødvendig å eksplisittere enmannshæren som en hitmaskin.

Espen Lind mangler særpreg som artist.
Espen Lind mangler særpreg som artist.

Neoklassisk spartanskhet

Man kunne kanskje spekulere på om han ville klare det igjen, når han etter et drøyt tiår som suksessrik artist slår til med en CD tuftet på nittenhundretallets klassiske låtskrivertradisjon hvor melodien står i soleklart sentrum akkompagnert av et diskret, men tilgivende ensemble, i Linds tilfelle dominert av piano og ukulele. Umoderne blir det dog aldri, ettersom det ser ut til at en bølge av neoklassisk låtskriving koser seg i det berømmelige smørøyet hva angår popularitet og opphaussing.

Man aner konturene av Elton John, Billy Joel og deres likemenn, samtidig som "Army Of One" har det tidsriktige snittet. Kombinasjonen av rene ballader og pop i relativt bedagelig spasertempo treffer tydeligvis den store massen til tross for en påtakende mengde uoriginale grep. For eksempel kan vi forstå hvis Van Morrison føler seg trampet på av tredjesporet Sweet Love, som minner sterkt om akkordskjemaet til eviggrønne Crazy Love av nevnte artist.

Identitetsproblemer

"Army Of Love" åpner med solblekede og feriestemte Sea Of Love og avsluttes med den hymnelignende, julestemningspåkallende I Don´t Let My Heart Be Troubled. Et sted imellom finner vi Clearly You Are Falling In Love, som kunne være et forkastet Elton John-verk, Childhood Fields Of Clover som hadde gjort seg like godt på et Kurt Nilsen-album og Adam Green-aktige Hopelessly Happy.

Identitetsløs eller ikke, en flott dress har Lind i hvert fall skaffet seg.
Identitetsløs eller ikke, en flott dress har Lind i hvert fall skaffet seg.

Den kloke leser vil kunne slutte av dette at Espen Linds åpenbare problem ligger i identitet eller mangelen på sådan. Han har så visst et anlegg for fengende melodier, og stemmen byr heller ikke på vanskeligheter. Det som savnes er noe distinkt – noe definerbart lindsk. På "Army Of One" introduseres vi kun for en ny side av poptalentet, men låtene viser seg sjelden som troverdige. Til det ligger de for tett opp til den tradisjonen de forsøker å puste liv i.

Lind komponerer melodier det er lett å like, men tekstene som følger de vakre tonene er langt verre å svelge. Kanskje er det på teksten man skiller en god låtskriver fra en suveren: "Army Of One" er en oppvisning i kjedsommelige klisjeer, sviktende fantasi, fremmedspråklig aksent og middelmådig flyt. Man bør kunne vente mer av en rutinert artist enn strofer som; «You say you´ll miss me so, but don´t you know, I´ll be everywhere you go, In the sea of love».

Konklusjon

Håndterlige melodier og upåklagelig vokal kunne lagt fundamentet for en kvalitetssterk og tonesettende femteplate fra en av våre mest populære popartister. Men det skorter på personlig signatur og troverdighet som må til for å få et album til å fungere på alle plan. Hvis Lind klarer å skape en stemme som i større grad er unik og samtidig legger mer tid og tiltro i tekstkomposisjonen, ønskes han velkommen med plate nummer seks i noenlunde samme, kledelige sjangerretning.

Espen Lind Army of One   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen