Test Middelklassekameratene

Echo, Arches And Eras

Bak det mystiske navnet Huntsville skjuler steelgitaristen Ivar Grydeland, bassisten Tonny Kluften og perkusjonisten Ingar Zach seg. Tidligere har de gjort seg bemerket innen samtids- og improvisasjons-musikkmiljøet i hovedstaden som hjernene bak plateselskapet SOFA. På "Echo, Arches & Eras" får du et dobbeltalbum for pengene, der den første delen er et studioalbum, den andre en liveplate med Nels Cline og Glenn Kotche fra Wilco, tatt opp under Kongsberg Jazzfestival i fjor.

Dette er hva som skuler seg bak det mystiske navnet Huntsville.
Dette er hva som skuler seg bak det mystiske navnet Huntsville.

Middelklassemusikk?

På den første Huntsvilleplata, lovende "For The Middle Class" (2006), stilte trioen seg det selvrefleksive spørsmålet: Er utilgjengelig musikk et middelklassefenomen? For uten å gå inn på noen inngående debatt om musikk og sosiologi, kan man anta at tittelen på den første Huntsvilleplata staker ut en musikalsk kurs. Huntsville har utviklet en relativt tilgjengelig form for eksperimentell musikk som er langt nærmere den norske bluesfaderen Knut Reiersrud enn Ultimafestivalen i sitt uttrykk. Ikke dermed sagt at det er enkelt, men snarere minimalistisk og repetitivt, med sterke harmoniske innflytelser fra såvel indisk folkemusikk som blues.

Du vil nok ha vanskeligheter med å sette en merkelapp på lydene som kommer ut av høyttalerne dine. "Echoes, Arches & Eras" har mye til felles med den moderne elektroniske jazzen som Supersilent driver med. Improvisasjonen og trioformatet deler de begge. Den største forskjellen er likevel at store deler av "E., A. & E." er groovebasert og at plata er preget av postrock-estetikk. Jeg forestiller meg at countryjazzgitaristen Bill Frisell møter et par indiske ragamusikere og et Jaga Jazzist strippet for popreferanser. Trekk så fra en sju-åtte medlemmer. Eventuelt kan du sitere plateselskapet, Rune Grammofon, som foreslår å omtale dette som "abstract drone americana and hypnotic country yoga".

Grydeland, Zach og Kluften er et hyggelig bekjentskap.
Grydeland, Zach og Kluften er et hyggelig bekjentskap.

Utflytende utflukt

Av de fem sporene på "E, A & E" varer de to lengste nesten i førti minutter til sammen. Indiske Eco er en tjueen(!) minutters orgie av tabla, sitar og elektronikk, som etter et kvarters tid får selskap av Sidsel Endresen. Arrow And Rain er hakket kortere, en skakk naturalistisk låt, som i blant blir litt overlesset med lyder av vidde og sildrende vannrør. Før og etter disse to er det klokelig plassert tre kortere låter. Og det enkle ernoen ganger det beste: Tudor utmerker seg som en uunnværlig avslutning, varer i bare tre minutter og bringer første etappe av overfarten trygt i havn.

Det er noe filmatisk over Huntsvilles musikk. De tar seg tid til å bygge opp, strippe ned, og spiller ekspressivt med en ufravikelig flyt. Om studioplata har blitt en mektig affære gir ikke liveopptaket noe mindre å bryne seg på. Det eneste sporet, Eras, er på hele 54 minutter. Sammen med nevnte Kotche & Kline aner jeg enda mer postrock i lydbildet, nesten som om Tortoise skulle ha kommet på besøk. Og heller ikke her tyr Huntsville til høylydte løsninger for å få oppmerksomhet. På den annen side er det noe litt friksjonsfritt over den atmosfæriske og utflytende musikken som nok ikke vil falle i smak hos alle.

Konklusjon

"Echo, Arches & Eras" er avhengig av både et godt stereoanlegg og fravær av allergi mot lange postrocklåter. Huntsville beholder heldigvis bakkekontakten på sin jordnære og forfriskende countryflørt, resultatet er en musikk som har sin egenart i behold. Vel blåst!

Huntsville Eco, Arches & Eras   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen