Refleksjon

E-5, hva så?

Så har Olympus lansert E-5. Fine greier, hva? Nei.

I to år har jeg arbeidet aktivt som fotojournalist med Olympus E-3. Kameraet har aldri forrådt meg, og leverer det jeg vil ha. Det er og blir et arbeidsredskap, og et godt sådan. Så hva med E-5? Jeg tror ikke jeg er den eneste E-3-brukeren som er svært skuffet i dag. E-5 hadde imponert meg om vi skrev 2008. Vi skriver faktisk 2010 nå.

Men om jeg er så fornøyd med E-3, hvorfor klager jeg?

E-3 har sine problemer. Kameraet gir alt for mye støy under realistiske forhold. ISO1600 kan til nød gå an, men ISO3200 er definitivt en vederstyggelighet. Dagens algoritmer for støyfjerning forbedrer dette, og problemet med banding ble stort sett løst allerede med E-30 (for ikke å snakke om EP-1, EP-2 og EPL-1), noe som jo er positivt med den "nye" sensoren. Den yter minst like bra som EPL-1. Og det er fint. Men EP-2 har jeg testet. Og selv om det med litt støyfjerning kan levere på høyere ISO er ISO6400 definitvt også en.. vederstyggelighet. ISO3200 kan gå an, men jeg er ingen fan.

Et desto større problem med E-3 er likevel autofokusen. I svært, svært lite lys kan E-3 rett og slett slite. Dette løser seg noe ved bruk av blits og focus assist, men det har også sine problemer. I en reportasjesetting vil jeg faktisk ikke ha en blits på kameraet. Den er stor, er svært merkbar og kommer i veien. For ikke å snakke om situasjoner der en er på avstand, og et svakt rødlys faktisk ikke når ti meter. Man kan jobbe seg rundt dette, og det er noe jeg også gjør, men sikrere autofokus er noe ikke bare jeg, men svært mange andre også har ønsket seg de siste årene. At følgefokusen også sliter like mye som en mus i en musefelle så snart det blir litt mørkt er også slitsomt. Det kan også jobbes rundt, men det er like fullt irriterende.

Så hvorfor klager jeg? Som sagt, jeg er stort sett fornøyd med E-3, det har tjent meg vel og er et kamera som nok vil bli husket av historien. Og E-5 er jo bedre enn E-3, så da må det jo være gull og grønne skoger?

Problemet er at Olympus nå ber meg om å legge ut mange tusenlapper for å kjøpe et nytt kamera. Og bortsett fra en noe begrenset filmfunksjon (Canon har lært..) ser jeg ikke så veldig mye nytt, nytt som er verdt å legge flere tusenlapper inn i en investering. Men det er noe jeg liker.

Movie mode er bedre enn ingen movie mode. Filming med dSLR har fått mye pes, men også mye ros. Det skader ikke. Men det er virkelig et problem å arbeide med 30fps når resten av Europa ikke jobber med 30fps. Jeg liker også at vi får litt mer oppløsning å leke med. 12 megapiksler er mer enn 10, og det gir mer detaljer i bildene. Optikken følger tross alt opp på sin side. Et mindre slitsomt low pass-filter kombinert med moire-reduksjon i software virker også som en god ide. Større skjerm er fint, det samme er høyere ISO og xD-kortenes død.

Men, var det alt? Seriøst? Skuffa.

Men over til noe som er viktigere enn min skuffelse. Hvor går Olympus?

Dette er en varm potet for å si det mildt. Selv sier Olympus at de vil fortsette å produsere speilreflekskameraer helt til speilløse modeller kan gjøre jobben like godt. Det betyr vel at de skal kunne gi samme fokusytelse, en elektronisk søker som kan erstatte den gode gamle optiske søkeren, for eksempel. På nettet spekulerer enkelte på om dette er det siste speilreflekskameraet fra Olympus.

Det siste speilreflekskameraet fra Olympus?

Jeg har vanskelig for å tro at det stemmer. Jeg tror faktisk ikke E-5 er Olympus siste speilreflekskamera, men det kan kanskje være begynnelsen på slutten. Jeg er faktisk ikke noen spåmann, så ta spådommene mine med en liten klype pepper.

Slik jeg ser det er det en reell mulighet for at ikke bare Olympus, men også andre produsenter vil nedprioritere speilrefleksmarkedet over tid. Men mens de større spillerne i markedet som Canon, Nikon og Sony neppe vil droppe speilrefleksen totalt, er det tenkelig at Olympus vil. Olympus har ikke det samme grepet om et profft klientell som andre, noe som også gjør behovet for en serie med profesjonell speilrefleks mindre.

Er det en riktig, eller en gal prioritering? På den ene siden vil Olympus trolig tjene på å ligge foran resten av markedet i dette segmentet. Det er tross alt ikke uten poeng å være markedsleder. Men det er også problemer med det. For det første er det ganske mange som rett og slett foretrekker mekaniske løsninger. Et kamera er ikke bare en objektiv øvelse av teknikk, det er også følelser.

Jeg har en mobiltelefon med berøringsskjerm. Det er en veldig god berøringsskjerm, responsen er nydelig. Men det går fortsatt ikke like raskt å skrive på en berøringsskjerm som på et klassisk tastatur. Det handler om følelsen man får i fingrene. Jeg tror det kalles hauptikk. Objektivt kan sikkert en elektronisk søker gjøre den samme jobben som en optisk søker. Men vil øynene oppfatte det slik? Og hva med behovet for en idiotisk god hvitbalanse, slik at man ikke bare ser ett blått bilde i søkeren. Sikkert mulig. Men det er ekstra arbeid. Det samme gjelder autofokusen. Kan kontrastbasert autofokus bli like bra? Kanskje. Men det er også ekstra arbeid. Faktisk tror jeg det kan bli skikkelig vanskelig å få det til, og fasebasert autofokus vil nok også alltid være et hestehode foran.

Skal jeg være helt ærlig tror jeg det vil være en tabbe å overse speilrefleksmarkedet. Det er rett og slett å overse et svært markedssegment. Teknologien utviklet for et segment kan definitivt overføres til det andre og visa versa. Du kan ikke bare avvise ett segment og beholde en naiv tro på at det vil gå bra. Det kan gå bra. Det kan gå katastrofalt. Man vet ikke.

Men dette er selvfølgelig bare gjetning fra min side. Hva vet jeg?

Vi får se.

Simon

Kommentarer (42)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen