Test

Dolly Parton - Backwoods Barbie

Man kan si mye om Dolly Parton. Hun er oversminket og vulgær, og hun vet det. På "Backwoods Barbie" benytter hun sjansen til å ironisere over egen person.

Man skal ikke skue countrysangerinnen på hårene.
Man skal ikke skue countrysangerinnen på hårene.

Livsvisdom og hjertesmerte

Damen med "push-up bra and heels" har banet seg vei inn i populærmusikkhistorien med Jolene, 9 to 5 og I will always love you, sistnevnte udødeliggjort ved hjelp av Whitney Houston. Etter tre tiår i den vestlige verdens kollektive bevissthet er Dolly ett av våre mange verdslige ikoner. Hun kan tillate seg å bekle en rolle som gammel og vis, noe hun også gjør. På den nye platen er de fleste tekstene viet vekselvis livsvisdom og kjærlighet i ymse former.

Den tolv spor lange countrybuketten åpnes med en håndfull stikkord for det gode liv. Kort oppsummert kan vi si at Better Get To Livin´ er en forkortet versjon av de ti bud. Det kristne budskap dukker opp igjen i gospelbeslektede Jesus & Gravity, et av albumets høydepunkter, hvor Dolly presiserer at man trenger mer enn en porsjon flaks for å nå langt i livet. Sistnevnte fortjener å spilles, og blir sannsynligvis en gigantsuksess dersom en av de amerikanske idoldeltakerne gjør den til sin.

Den såre kjærligheten er et favoritttema som aldri blir foreldet, og det er først og fremst slike ballader som har gitt Dolly Parton sitt ry som begavet låtskriver. Cologne byr på historien om elskerinnen som ikke kan bruke parfyme fordi det vil avsløre den gifte mannen hun har et hemmelig forhold til. Made of Stone viser historien fra den andre kvinnens perspektiv, hun som venter hjemme mens mannen er ute og synder.

Gamle slagere på nytt

Flere tåredrypp venter, og selv om alle låtene faller godt til rette i countrysjangeren, kan Parton by på variasjoner. The Lonesomes gir oss en dose sørgmodig blues med fele, steelgitar og seige, swingende takter mens Only Dreamin´ er duvende folklore-country med irsk aksent og rituell koring. Blant de mindre interessante bidragene på platen finner vi The Tracks of My Tears (opprinnelig en Smokey Robinson-låt), egenproduserte Shinola og Drives Me Crazy (Fine Young Cannibals). De to sistnevnte vil sikkert appellere til mange med den bredbente Shania Twain-tilnærmingen, men det genuine særpreget er fraværende. Hva angår begge coverlåtene må det konkluderes med at originalene er langt mer sjarmerende.

Too much make-up, too much hair

Tittelsporet er fortellingen om hvorfor Dolly ble en storbrystet blondine med rosa klær og løsvipper. Som hun selv oppsummerer, er det resultatet av "a country-girl´s idea of glam". Hun hevder at utseendet er underordnet hennes dype personlighet, og maner til anerkjennelse av den smarte og intelligente kvinnen bak all staffasjen. For å klargjøre budskapet ytterligere, er coveret i sin helhet prydet av en oppstaset Dolly i leopardmønstret body og knallrosa kappe, elegant dandert på en seng av høy.

Konklusjon

Når alt kommer til alt kan Parton kalles en låtskriver med en heldig kombinasjon av talent og treffsikkerhet. Det skal vitterlig mer enn flaks til å holde det gående i over tretti år. Vi bør ikke vedde på at hun skaffer seg en mengde nye fans med sitt siste verk, men for gamle kjennere og countryelskere generelt er dette en utgivelse det er verdt å ha i samlingen.

Dolly Parton Backwoods Barbie   Les mer »

Kommentarer (1)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen