(Bilde: Shutterstock/Illumina, montasje)

Med DNA-lagring kan en bitteliten flekk romme 1 000 000 000 TB

Microsoft utvikler fremtidens lagringsmedium.

Siden datamaskinens barndom har forskere og IT-folk vært på jakt etter bedre måter å lagre data på. Derfor har vi blant annet vært innom hullkort, floppydisker, harddisker, kassetter, CD- og DVD-plater, minnepinner og SSD-er.

Men det stopper ikke der. For noen år siden prøvde man å bruke DNA til datalagring. Det viste seg å ikke bare være mulig, men også svært effektiv og holdbart.

Holdbarhet høres kanskje litt trivielt ut. Men saken er at dataene våre er svært sårbare, ettersom dagens elektronikk ikke akkurat er ment å kunne holde i hundrevis av år. Det er derfor en reell fare for at dine digitale minner i form av bilder, film og dokumenter ikke vil kunne glede barnebarn eller forbløffe historikere.

Blant selskapene som nå vil forske videre på dette finner vi Microsoft, som nå har inngått et samarbeid med bioteknologiselskapet Twist Bioscience. Sistnevnte skal skaffe til veie ti millioner lange oligonukleotider – fragmenter av enkelttrådet DNA – som da skal brukes til datalagring.

Hvis Microsoft og Twist Bioscience lykkes, sitter de på et lagringsmedium med et fantastisk potensial. Ett gram DNA vil kunne romme nesten en zettabyte med data – det er en milliard terabyte. All verdens digitale data vil kunne dyttes inn på mindre enn 20 gram DNA.

Lesing og skriving er problematisk

DNA kan både skrives og leses. Prosessen må bare gjøres mer praktisk.
DNA kan både skrives og leses. Prosessen må bare gjøres mer praktisk. Foto: Shutterstock

Selve konseptet med lagring i DNA er ganske enkelt. Akkurat som en datamaskin leser «enere og nuller» som gjøres om til tall og bokstaver, kan DNA-molekyler lagre informasjon i sekvenser av fire byggesteiner eller baser: Adenin, Tymin, Guanin og Cytosin.

Ettersom moderne teknologi skal gjøre det mulig å «skrive» syntetisk DNA, og det samme DNA-et senere kan «leses» ved hjelp av sekvensering, er altså DNA-lagring fullt mulig. Da blir det snarere et spørsmål om kostnader og hvorvidt det faktisk er praktisk gjennomførbart.

Og det er akkurat dette som er målet til Microsoft og Twist Bioscience – å utvikle en DNA-lagringsmetode som er praktisk og skalerbar. I første omgang ser de da for seg å bruke DNA for å lagre data som sjelden leses, altså som et rent digitalt arkiv av slikt som bilder og historiske dokumenter.

Ved å bruke DNA snakker vi heller ikke om et «format» som plutselig blir utdatert eller forsvinner. Så lenge menneskeheten kan lese sitt eget arvemateriale vil vi i teorien også kunne aksessere dataene, og det kan være greit å vite ettersom forsvarlig lagret DNA fremdeles kan leses etter flerfoldige tusen år.

IBM «Deathstar»
Dødsdisken som lagde skikkelig hodepine for IBM >>>

(Kilde: Ars Technica | Twist Bioscience)

Kommentarer (11)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen