Anbefaling

Digitalt eller filmbasert fotoapparat?

Innledning

Bør man skifte ut samlingen av filmbaserte kameraer med et digitalt kamera?
På en pressekonferanse nylig lanserte en stor produsent mange nye filmbaserte kameraer samtidig som de lanserte nye digitale modeller. Ingen av journalistene var det minste interessert i de filmbaserte kameraene, til tross for at disse kunne ta vel så bra bilder som de digitale. Dette er naturlig nok fordi det er digitale kameraer som dominerer nyhetsbildet; det er artikler om digitale kameraer som selger.

Likevel selges det drøssevis av filmbaserte kameraer, og mange er nok i tvil om de skal kaste seg på den nye bølgen. Mange er nok best tjent med å holde seg til film. Denne artikkelen vil forhåpentligvis gjøre det lettere å velge mellom teknologiene.

Behov

Hvis du vurderer å kjøpe et nytt kamera bør du tenke nøye over behovene dine. Et digitalt kamera vil være det eneste rette for noen, mens andre vil være bedre tjent med et filmbasert kamera. Du bør derfor tenke svært nøye over hva du skal bruke bildene til.

Bildekvalitet

De fleste er enige om at et kamera som Canon EOS 1Ds tar BEDRE bilder enn man kan få med et tilsvarende filmkamera.

Ekspertene strides om hvilket type kamera som gir best bildekvalitet. De fleste er nok enige om at et godt filmbasert kompaktkamera er i stand til å ta vel så gode bilder som et tilsvarende digitalt; såfremt det benyttes en god og kostbar film. Dette blir imidlertid en akademisk diskusjon, da folk flest kjøper dårlig film.

For kort tid siden skannet jeg inn mange av negativene og lysbildene jeg hadde tatt gjennom årenes løp. De fleste av bildene var tatt med speilrefleks, men mange bilder var også tatt med kompaktkamera. De fleste bildene var tatt med rimelige filmer som folk flest gjerne kan kjøpe på bensinstasjonen eller dagligvarehandelen.

Bildene ble skannet inn med en filmskanner av relativt høy kvalitet. Jeg fikk sjokk da jeg så resultatet. Bildene led blant annet av:

  • Mye støy (korn)
  • Feil fargebalanse
  • Dårlig autofokus
  • Støvkorn som ødelegger bildet
  • Dårlig komposisjon (avkuttede hoder mv.)
  • For lange lukkertider
  • Stor filstørrelse

Jeg hadde levd i lykkelig uvitenhet om at bildene var bra, fordi de var godt bearbeidet av fotolaben og de små bildene i 10x15 cm. format ikke avslørte svakhetene.

Men også et typisk forbrukerkamera tar kjempefine bilder opp til A4-format.

De fleste tror nok at bildene de tar med sitt filmbaserte kamera holder god nok kvalitet. Og så lenge man ikke trenger å fornye 10x15 cm. bildene i fotoalbumet er nok også dette riktig.

Problemet er bare at negativene ikke varer evig. Etter 10-20-30 år med uoptimal lagring vil negativet ha mistet mye av kvaliteten. Det er også nesten umulig å unngå støv hvis man skal benytte seg av negativet på nytt. Et negativ vil også få riper.

Om 50-100 år vil papirbildene vi har kopiert fra negativene ha falmet eller blitt ødelagt. Det vil være umulig å få like god bildekvalitet ut fra originalene som de opprinnelige papirbildene hadde. Kanskje vil også folk foretrekke å se på bilder i enorm forstørrelse på videoveggen fremfor å bla i falmede papirbilder i et lite album?

Med et godt digitalkamera ville alle problemene nevnt i dette avsnittet kunne blitt løst:

  • Et bilde tatt med et digitalkamera utgjøres ikke av filmkorn. Så lenge man ikke stiller inn kameraet til å ta bilder på høy ISO-verdi vil man oppleve fargene som rene og fri for "korn".
  • Med mindre man kjøper film spesialtilpasset nøyaktig det lyset man skal arbeide i, vil et bilde tatt med film få feil fargebalanse. Dette rettes imidlertid på fotolaben slik at man ikke oppdager dette når man får bildene. Hvis man selv skal skanne inn bildene vil man imidlertid se dette. Et digitalkamera analyserer lyset og tilpasser fargebalansen automatisk slik at den blir korrekt. Mange digitalkameraer støtter også såkalt "manuell hvitbalanse", der man kan sikre seg 100 % korrekt fargebalanse.
  • Fordi de fleste ser bilder tatt med et digitalkamera i stort format på skjerm, avsløres feil fokus raskt. Produsentene har derfor måttet forbedre autofokussystemene til digitale kameraer. Et 10x15 cm. bilde tatt med et filmbasert kamera er oftere ut av fokus enn du tror, du ser det bare ikke fordi bildet er så lite.
  • Støvkorn er et problem også for digitale speilrefleks med utskiftbar optikk. Imidlertid kommer det ikke støv på bildet etter at det er tatt slik det ofte gjør med film. Med et digitalt kompaktkamera vil støvproblemet være en saga blott.
  • Med et digitalt kamera har man full kontroll over komposisjonen. Man kan se hvordan bildet blir på LCD-skjermen eller i den optiske søkeren på et speilrefleks før det tas.
  • På mange digitalkameraer kan man stille inn en høy ISO-verdi i svak belysning. Dermed kan man ta bilder som ellers ikke ville vært mulig med et filmbasert kamera uten spesialfilm. Bildene blir riktignok litt "kornete", men det er bedre enn at motivet blir ødelagt pga. bevegelsesuskarphet.
  • Et innskannet bilde lagrer også informasjon mellom filmkornene. Dette fører til stor filstørrelse uten at dette bedre bildekvaliteten. Et digitalkamera lagrer kun den nødvendige informasjonen, og størrelsen på filen holdes lav.

Hvis man kjøper "normal" film og senere skal skanne inn bildene får man dårligere kvalitet enn man ellers ville fått hvis man hadde tatt bildet digitalt i utgangspunktet.

Bilder tatt med digitale kameraer lider imidlertid også av svakheter. Særlig gjelder dette eldre generasjoner kameraer der bildene hadde en spesiell "digital look". Bildene var litt blasse og hadde dårlig fargegjengivelse. På nyere, gode kompaktkameraer er imidlertid dette problemet stort løst.

Hvis man skal blåse opp bildene i stort format, vil man også få bedre resultatet med en god film i et godt filmbasert kompaktkamera enn i et tilsvarende digitalkamera. Et godt digitalt kompaktkamera klarer imidlertid fint forstørrelser i A4-format, kanskje også A3-format.

Konklusjonen når det gjelder bildekvalitet er at digitalkameraet er best hvis digitale bilder er målet, eller man tror at bildene før eller siden vil digitaliseres.

Hvis man ikke tror at bildene noen gang behøver å digitaliseres, har man lite å tjene på å fotografere digitalt når det gjelder bildekvalitet alene. Men bruk i så fall en god, dyr film.

Digital distribusjon

Det er på distribusjon av bilder at digitale kameraer har en av sine største styrker. Derfor er digitale kameraer så godt som enerådende i avisredaksjoner mv. der dette er et viktig kriterium.

Man kan sende bildene til en annen via epost så snart man får bildene inn på en datamaskin. Man kan også brenne ut en CD med bildene fra julen og sende til bestemor.

Ved å brenne ut CD-er som man plasserer forskjellige steder har man også sikret seg mot brann og andre ødeleggelser. Brenner et negativ vil man aldri kunne gjenskape bildet i optimal kvalitet.

Man har selvsagt også mulighet til å skrive ut bildene på skriveren hjemme, slik at man får en papirkopi. Eller man kan få fotolaben til å "fremkalle" bildene i full fotokvalitet. Man slipper imidlertid å forlate godstolen for å overlate dyrebare negativer til en mer eller mindre ansvarlig fotolab; bildene kan lastes opp til fotolaben via Internet.

Digital arkivering

Et godt arkiveringsprogram gjør det lett å få oversikt over bildene dine

Har du system i papirbildene og negativene dine? I så fall tilhører du nok mindretallet.

Med digitale bilder åpnes det uansett for helt andre muligheter til arkivering. I gode arkiveringsprogrammer kan man raskt søke seg frem til bilder etter søkeord, tema, fotograf, tidspunkt og en mengde andre kriterier man selv kan definere. Alt avhenger av hvor god jobb man tar seg til å legge inn informasjon i bildet før det arkiveres. Informasjonen legges i en database eller i metainformasjonen til bildet selv; bildet blir altså ikke ødelagt.

I stedet for å myse på negativer man holder opp mot lyset får man opp et "lysbildebord" på dataskjermen som gjør det svært enkelt å finne riktig bilde. Har man system på sakene kan man finne frem et hvilket som helst bilde i løpet av sekunder.

Digital visning

Digitale bilder åpner også for nye muligheter for å se på bildet. Det mest åpenbare er selvsagt at man kan se på bildene på LCD-skjermen de fleste digitalkameraene er utstyrt med. Man kan se på bildene umiddelbart etter at de er tatt.

De fleste kameraer har også videoutgang slik at man kan se på bilder direkte på en TV. Mer praktisk er det å brenne ut bildene på en CD eller DVD-plate, som man kan vise på en TV via de fleste DVD-spillere.

Det mest vanlige er nok likevel at man overfører bildene til en datamaskin, og ser på bildene på dataskjermen. Hvis man virkelig skal nyte bildene kan man koble datamaskinen til en prosjektor og se på bildene i stort format tilsvarende visning av lysbilder.

Ønsker man bilder i glass og ramme på veggen har man like gode muligheter til dette med et digitalt bilde som med et film-bilde. De fleste fotolaber kan skrive ut digitale bilder i profesjonell kvalitet.

Det finnes også egne "rammer" med innebygd LCD-skjerm som kan vise bildet. Man putter minnekortet inn i skjermen, og "rammen" veksler automatisk mellom bildene på minnekortet.

Hvilke muligheter for digital visning fremtiden vil bringe gjenstår å se. Videovegger og digitale "fotoalbum" man kan sitte og kose seg med i sofaen kan være blant mulighetene. Det arbeides også med skjermer som vil føles og se ut som papir.

Redigering

Med Adobe Photoshop og tilsvarende programmer kan man gjøre "ALT" med bildene. Det er tidkrevende, og krever masse trening, men det er også veldig gøy!

En stor fordel ved digital fotografering er at det er så lett å bearbeide bildene i ettertid. I filmens dager var det nok en svært liten andel av befolkningen som redigerte bildene. I dag kan ALLE som tar seg bryet med å prøve de enkle redigeringsprogrammene man kan få tak i beskjære bildene, gjøre bildet sort-hvitt eller foreta andre enkle justeringer av bildet.

Hvis man tar seg tid til å sette seg godt inn i et program som Adobe Photoshop er mulighetene ubegrensede.

Datamaskin

Det går selvsagt an å bruke et digitalkamera uten at man har en datamaskin. Man kan levere minnebrikken fra seg hos en fotoforhandler, og få bildene tilbake på papir og kanskje også en CD-ROM hvis man skulle ønske det.

De fleste av fordelene ved digital fotografering forsvinner imidlertid hvis man ikke har datamaskin. De fleste som ikke har tilgang på datamaskin er nok best tjent med å fotografere med film.

Digital fotografering i praksis

Filmbaserte kameraer har inntil nylig hatt en stor fordel fremfor digitale kameraer. De har vært raskere og mer responsive. Nye, gode digitalkameraer har imidlertid minst like rask utløserforsinkelse og autofokus som sine filmbaserte slektninger.

Bilde-til-bilde ventetiden varerier imidlertid mye fra modell til modell; er du avhengig av at kameraet skal være klart til å ta et nytt bilde raskt bør du studere tester og spesifikasjoner til de enkelte kameraene nøye. På dette punktet ligger mange digitale kameraer fremdeles et stykke bak.

Et digitalkamera vil gjerne ha flere knapper og funksjoner enn et filmbasert kamera. Noen kan oppfatte dette som mindre brukervennlig. Andre vil mene at alle de ekstra mulighetene gjør de digitale kameraene mer brukervennlige enn filmslektningene. Dette er et spørsmål om smak og behag, og ikke minst om tilvenning.

En uomtvistelig fordel med digitale kameraer er imidlertid at man kan se bildet man har tatt umiddelbart. Hvis bildet ble mislykket kan man ta et nytt bilde med én gang i stedet for å oppdage at bildet var dårlig lenge etter.

Økonomi

Et digitalt kamera er dyrere i innkjøp enn et tilsvarende filmbasert kamera. Et digitalkamera lagrer bildene på minnebrikker som er dyre i innkjøp, men gratis i bruk. Bildene kan flyttes igjen og igjen over på en datamaskin med rimelig lagringsplass.

Svært mange digitalkameraer er utstyrt med oppladbare batterier. I praksis kan man derfor fotografere i år etter år uten å bruke mer enn noen kroner på strøm og lagring.

Et filmbasert papirbilde på 10x15 cm. vil typisk koste 5 kroner. De fleste papirbildene man tar må antas å være relativt dårlige. Hvis man får "fremkalt" et digitalt bilde vil dette koste omtrent det samme. Imidlertid vil de fleste kun sende inn de aller beste bildene til "fremkalling", slik at totalkostnaden for papirbildene likevel blir langt mindre hvis man bruker et digitalt kamera.

Konklusjon

Digitalkameraene har nå kommet til et utviklingsstadium hvor argumentene for å fotografere med film blir stadig færre. For vanlige folk som ikke kjøper rådyr film vil bildekvaliteten være best med et digitalkamera, og de fleste synes at et digitalkamera er morsommere å bruke.

I tillegg er digitalkameraet tilnærmet gratis å bruke, så man kan knipse løs i situasjoner der man tidligere ville spart på filmen. Fotograferer man mye vil dette økonomien i seg selv være et godt argument for å kjøpe digitalkamera.

Hvis man ikke har tilgang på datamaskin, eller man ikke tar mer enn en filmrull eller to i året til familiealbumet, er det liten grunn til å gå digitalt.

Kommentarer (10)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen