Teks utskremte Tokyo-kontor: Dag 2 og 3

Vi fikk se mange spennende ting på dag tre i oppholdet. Det kommer flere saker om disse etter hvert. (Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)

Dette er veldig mange kamerasensorer!

... og dassen min har varmekabler!

Tek.no / Tokyo: I skrivende stund har jeg vært i Tokyo i såvidt over tre dager. Den første dagen var trøtt og sliten, og inneholdt selve reisen, som skjedde om natten Tokyo-tid. Hovedmålet var å besøke Sonys hovedkvarter, men med attåtmål som gikk ut på å teste noen dingser underveis, og kanskje finne andre spennende ting å se på i teknobyen.

Jeg trenger internett!

Det tok naturligvis ikke lang tid før den første tingen meldte seg. Jeg hadde bestilt en lommeruter med abonnement på en leieløsning. Den ventet i innsjekkingsdisken da jeg ankom hotellet.

Jeg må tilstå. Det er i aller høyeste grad snakk om egeninteresse her. Internett er ofte vanskelig på tur, og spesielt når man ikke kan skru på dataroaming på telefonen sin. Hvem gidder å betale 1 krone megabyten? Da går man fort konkurs. Og hotellnett ryktes å være dyrt i Japan.

Så hvorfor ikke teste en løsning som er laget for akkurat sånne som meg? Reisefølget ble naturlig vis imponert over både min nettavhengighet, og min fremsynthet. Og spurte umiddelbart om koden.

En dass med varmekabler i

Med blanke ark og varmekabler tell! Det er heldigvis ikke veldig mange knapper her, men jeg har bare turt å trykke på den som skrur av varmekablene.
Med blanke ark og varmekabler tell! Det er heldigvis ikke veldig mange knapper her, men jeg har bare turt å trykke på den som skrur av varmekablene. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Nuvel! En av de første utfordringene var å finne ut av toalettet. Det har en slik fancy doring, med knapper på, og vel ... det er oppvarmet. Undersiden av dolokket inkluderte en advarsel om forbrenninger som følge av å sitte lenge på den oppvarmede porselensguden. Betryggende.

Varmekabler er ikke helt min greie. I hvert fall ikke der. Så jeg slo av den løsningen ganske fort. Men å trekke ned er jo absolutt min greie, og ett av hovedpoengene med vannbasert toalett foran den klassiske og funksjonelle utedoen.

Når alt man ser er knapper, blir man stående og klø seg i hodet. Hvordan ... hvilken knapp, hva skal jeg egentlig gjøre for å bli kvitt dette her? En viktig del av den fancy doen er tydeligvis spyling. Det er avbildet vannstråler på de ulike knappene. Jeg ønsker strengt tatt ikke å lakkere taket på badet.

Til slutt åpenbarte det seg en god gammeldags hendel på veggen bak toalettet. Det var visst denne som skulle ta seg av klosettets hovedfunksjon. Success!

På besøk hos Sony

Kazuo Hirai er sjef for hele sulamitten. Han ville ønske oss velkommen, og ta et gruppebilde med de fremmøtte. Han tok seg også tid til å erte sin egen fotograf, som måtte gjøre noen justeringer underveis.
Kazuo Hirai er sjef for hele sulamitten. Han ville ønske oss velkommen, og ta et gruppebilde med de fremmøtte. Han tok seg også tid til å erte sin egen fotograf, som måtte gjøre noen justeringer underveis. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Første dags besøk hos Sony var i og for seg spennende nok. Sjefen sjøl, Kazuo Hirai, dukket opp for å introdusere det faglige programmet, før et større gruppebilde skulle tas av alle de fremmøtte.

Asiatiske toppledere er ikke alltid like flinke til å uttrykke seg på engelsk, og ofte er det såvidt det går greit nok til å være mulig å følge. Humor er kan ofte være vanskelig å overbringe i slike tilfeller, men Hirai har oppholdt seg vesentlige deler av sitt liv i Nord-Amerika, og er både karismatisk og morsom å lytte til.

Ett av hans poeng handlet om hva kommunikasjon hadde gjort for ham, i hans barndom. De fikk nemlig tilgang på walkie talkier som ble brukt da de lekte gjemsel. Plutselig trengte de ikke å se hverandre for å ha kontakt. Selv om mange av de fremmøtte var yngre enn Sony-sjefen, spørs det om ikke mange likevel har delt samme erfaring på ett eller annet punkt i sitt liv.

Uansett, å møte sjefen er hyggelig. Men det er produktene og innsiden av Sony-hovedkvarterene vi er for å titte på.

Lite spennende første dag

Der ble den første dagen en relativ skuffelse. Vi fikk jo se det faktiske hovedkvarteret til hele konsernet. Både fra utsiden og fra innsiden.

Hvis du har sett den skjematiske musikkvideoen til Røyksopps låt Remind Me, der mennesker fyker som maur opp og ned rulletrapper og heiser, var det mye av den samme opplevelsen ved Sonys hovedkvarter. Så mange mennesker krever sin infrastruktur, og bygningen hadde godt over tjue heiser som var samlet i en og samme lange korridor. Flere enn jeg har sett samlet på ett sted tidligere, være seg i amerikanske skyskrapere, eller i mer hjemlige trakter.

Det er imponerende dimensjoner på Sonys globale hovedkvarter her i Tokyo.
Det er imponerende dimensjoner på Sonys globale hovedkvarter her i Tokyo. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no
Xperia Ear var en av de viktigste demonstrasjonene første dagen. Talegjenkjenningen virker ikke på norsk, så det er uvisst hvor viktig denne dingsen blir hjemme hos oss. Men presentasjonen var det intet å utsette på.
Xperia Ear var en av de viktigste demonstrasjonene første dagen. Talegjenkjenningen virker ikke på norsk, så det er uvisst hvor viktig denne dingsen blir hjemme hos oss. Men presentasjonen var det intet å utsette på. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Vi skulle ta vår heis til et «hemmelig» rom i bygningen, der konsepter og annet nytt skulle vises frem. Vi ble derfor bedt om å ikke ta bilder, eller referere til stedet ved navn. Eventuelle ulanserte produkter måtte vi ikke nevne.

Det digre rommet var utformet som en slags åpen plass, med ulike områder av Sonys virksomhet vist frem i tematiske omgivelser. Sonys teknologi for kringkasting ble vist i et slags utsnitt av en stadion, mens lydutstyret ble demonstrert i det som mest liknet en heftig hjemmekino.

Ulanserte produkter fikk vi imidlertid ikke se, og i etterkant fikk vi lov til å si litt om hva Sony hadde å vise frem der inne. Men foruten kringkastingsutstyret kan du selv se det samme i elektronikkbutikker verden rundt.

Resten av dagen gikk med på luftige påstander og lite nytt fra ymse sjefer i ulike avdelinger. Men på den andre dagen hos Sonys hovedkvarter hadde tilstandene snudd, og presentasjonen var straks løsere i snippen. Dermed fikk vi også langt mer å skrive om enn vi fryktet. 

En av de spennende tingene vi fikk se. Linseelementene som brukes i Sonys komplette kameramoduler.
En av de spennende tingene vi fikk se. Linseelementene som brukes i Sonys komplette kameramoduler. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Disse sakene dukker opp i løpet av de nærmeste dagene. Men aller først, hvor god er egentlig en leid internettløsning i Japan?

Vi leier internettruter

En leid internettruter er den perfekte løsningen om mobilabonnementet er for dyrt å bruke. Disse kan leveres til hotellet så de er klare til du kommer.
En leid internettruter er den perfekte løsningen om mobilabonnementet er for dyrt å bruke. Disse kan leveres til hotellet så de er klare til du kommer. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Ruteren jeg nevnte innledningsvis er produsert av Huawei, og er leid av selskapet Global Advanced Communications. Den lille tassen har vist seg å være en reddende engel i mer enn én anledning.

Reisefølget har nemlig alle hatt europeiske abonnement, med datapriser som har variert fra én krone per megabyte, til over hundrelappen. I sistnevnte tilfelle ville det kostet et par hundrelapper å hente ned forsiden på VG. Muligens en strategi for å berge papiravisene.

Det har altså vært kjekt å ha en ruter med bøtter av datakvote i lomma. Ett trykk, og mobilene i følget har fått fast fortøyning til informasjonssupermotorveien. Eller, vel. Greit, det uttrykket hører vel hverken hjemme på norsk eller i 2016.

Uansett. En av våre svært få klager på løsningen henger sammen med at dette er en leiedings. Nestemann i løypa skal enkelt få en ruter som ikke er bugget fra dag én. Derfor nullstiller ruteren seg for hver gang den skrus helt av. Det eneste den tar vare på er passordet jeg har byttet underveis. Hvorfor den tar vare på akkurat det, og ikke bruksstatistikken min aner jeg ikke.

640 kroner betalte jeg for 10 gigabyte og best mulig dekning. Samt leie av selve dingsen. En forhåndsfrankert konvolutt kom med i esken, slik at man bare kan poste den fra hotellresepsjonen når man sjekker ut.
640 kroner betalte jeg for 10 gigabyte og best mulig dekning. Samt leie av selve dingsen. En forhåndsfrankert konvolutt kom med i esken, slik at man bare kan poste den fra hotellresepsjonen når man sjekker ut. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Så hvor mye av de ti gigabytene jeg faktisk har brukt vet jeg ikke. Ifølge selskapet jeg har leid den av skal det imidlertid ikke være bråstopp når kvoten er tom, men snarere nedsatt hastighet.

Her i Japan er WiMax en vanlig internettstandard, men vår ruter kjører vanlig LTE, som hjemme. Jeg la ut litt ekstra for å få en løsning som skulle ha ekstra god dekning, og det har den sannelig levd opp til. I flere forskjellige av Tokyos bydeler har den putret og gått uten trøbbel. I alle bygninger, til og med i kjellere, har den fungert. I sine kjipeste øyeblikk har den vært bittelitt treg. Men det er også alt. Selv i enkelte heiser har den virket, og det er jo normalt steder der også Telenor og Telia bråstopper der hjemme.

Det finnes flere leverandører av tilsvarende tjenester her i Japan, og om alle er like gode vet vi ikke. Men at Global Advanced Communications er lettvint og praktisk finnes det ingen tvil om. Sørg for at en slik kloss venter på deg hvis du er bekymret for nettoppkoblingen her borte. Den har nemlig en tendens til å koste en del på hotellene også.

Kommentarer (3)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen