Dette er Ivy Bridge

Intels nyeste arkitektur byr på flere spennende egenskaper.

Nå er katten ute av sekken, Ivy Bridge er lansert. Intels Ivy Bridge er vel en av de dårligere skjulte hemmeligheter i den senere tid, og alle som har hatt en viss interesse av prosessormarkedet har fått med seg at Intel har hatt noe nytt og spennende på dørstokken.

Oversikt over arkitekturen
Oversikt over arkitekturen

Ivy Bridge er mer enn en krymping

Ivy Bridge er, litt slurvete sagt, en krympet utgave av Sandy Bridge. Med Ivy Bridge har Intel beveget seg ned på 22 nm, fra 32 nm med Sandy Bridge. Intel kommer gjerne med helt ny arkitektur annenhvert år, og en krympning av prosessen i årene i mellom. Intel kaller selv dette for en "tick-tock"-modell, siden vi nå er på de første 22 nm-prosessorene befinner vi oss i en "tick". Jan Östling fra Intel synes likevel vi nesten kan omtale Ivy Bridge som en tick pluss, siden det er såpass mye mer enn en ren krymping av produksjonsprosessen som er på plass.

Dette med en krymping av prosessen gir et par klare fordeler. Det blir nemlig plass til mer på samme plassen. For Ivy Bridge betyr dette at man har fått på plass enda flere transistorer, eller "hjerneceller". I tillegg har Intel klemt inn en vesentlig fetere grafikkrets enn tidligere, HD Graphics 4000. Totalt ender firekjernene, med HD Graphics 4000, på 1,4 milliarder transistorer, hvilket er en solid økning fra Sandy Bridges 1,16 milliarder. Disse er på Ivy Bridge fordelt på et kjerneareal på 160 mm2.

Ivy Bridge skal også være bedre egnet for enkelttrådet operasjon. Ved bruk av Hyper Threading hadde Sandy Bridge-arkitekturen er stor del av statiske resurser fordelt på hver tråd, hvilket gjorde at man ved enkelttrådet operasjon lot halvparten av ressursene stå ubrukt. Ivy Bridge gjør at en tråd nå kan benyttet alle resursene som er tilgjengelig.

Laveffekts DDR3-minne, DDR3L, er nå støttet i mobile varianter. Dette innebærer at man går fra 1,5 volt til 1,35 volt som drivspenning, noe som kan være en solid fordel når det gjelder Intels Ultrabook-konsept. Maksimal minnefrekvens, på tvers av både bærbare og stasjonere, er videre øket fra 2133 MHz og opp til 2800 MHz, via 200 MHz-steg.

Vi noterer oss også et par sikkerhetsfunksjoner, nemlig en nummergenerator (digital random number generator – DRNG) og en eksekveringskontroll (supervisory mode execution protection – SMEP).

Av annet snadder finner Quick Sync Video, som skal ha fått seg en overhaling, slik at ulike former for transkoding skal gå enda kjappere. Dette brukes typisk når man skal gjøre en videosnutt klar til å bli spilt av på en iPad.

Tre uavhengige skjermer støttes nå av den integrerte grafikkkretsen, samt HDMI 1.4a.

I/O-biten nyter nå godt av PCIe 3.0 innebygget i prosessoren, SATA 6 Gbit/s og integrert USB 3.0. Når det gjelder slikt som Thunderbolt så er det klart fra Intels side, slik at det er mer opp til de enkelte produsentene om hvordan man gjør det i praksis.

3D-transistorer kommer

Vanlig transistor til venstre, 3D Tri-Gate til høyre
Vanlig transistor til venstre, 3D Tri-Gate til høyre

Det er ikke bare produksjonsteknikken som Intel har endret denne gangen, også hvordan selve transistorene blir laget er endret. Nå kjøres det 3D-transistorer over hele linjen, hvilket er første gang de er tatt i bruk etter at Intel utviklet dem i fjor.

En transistor fungerer omtrent som en lysbryter, den slår strømmen av og på. Forskjellen ligger i at transistoren kan gjøre dette flere milliarder ganger i sekundet. Jo raskere transistoren kan skru seg av og på, desto bedre ytelse. I tillegg er det viktig at transistoren slipper så mye strøm i gjennom når den er åpen og så lite som mulig når den er stengt, for henholdsvis god ytelse og lavt energiforbruk.

Dagens transistorer kjører strøm gjennom en leder av silisium som går på et enkelt plan. I all den tid transistoren er åpen vil det strømme elektroner gjennom lederen, men når «gaten» stenges vil strømmen stoppe opp. 3D-transistorer får derimot en leder som går opp i selve gaten, som en finne. Dermed vil gaten kunne stoppe strømmen fra tre kanter. Dette gjør at man kan bruke mindre strøm for å oppnå det samme. Intel satser igjen på 3D Tri-gate, som innebærer at man har tre slike stående finner. Resultatet er at man får stålkontroll inne i transistoren, og vi vil kunne se høyere frekvenser og lavere effektforbruk. Faktisk kommer det en firekjernet mobilversjon med en TDP på beskjedne 35 watt.

Oppdatert brikkesett
Oppdatert brikkesett

Ingen enorm ytelsesforbedring

Ytelse er sentralt for mange. Ivy Bridge vil naturlig nok yte bedre enn Sandy Bridge, men om du forventer en enorm endring blir du trolig skuffet. Intels egne tall viser for så vidt en solid økning i alle applikasjoner der grafikkbiten kan brukes, men det viser strengt tatt bare hvor treg HD Graphics 3000 var og er.

I rene prosessortester ser vi en endring forbedring på opp mot 10 prosent på stasjonære modeller og opp mot 20 proset på mobile enheter. Om du derimot ser på grafikkbiten snakker vi om opp mot en fordobling.

Om du synes at HD Graphics 4000 virker spennende, så vær klar over at denne kretsen ikke er benyttet i alle prosessorene. Skillet mellom de som har det og de som får HD Graphcs 2500 ligger omtrent midt på treet. For eksempel får i5-3570K HD Graphics 4000, mens i5-3550 blir avspist med 2500-versjonen.

Krysskompatibilitet er sentralt. Hvilket innebærer at du kan mikse både hovedkort og prosessorer i begge retninger. Det være seg Ivy Bridge med Z68-hovedkort, eller Sandy Bridge på et Z77-kort.

For en komplett oversikt over prosessormodellene som lanseres nå, bli med over på neste side.

Kommentarer (12)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen