PC-bygging, del 4

(Bilde: Varg Aamo / Vegar Jansen, Tek.no)

Du må selvfølgelig ha disker og en strømforsyning

En datamaskin er jo mer enn kun prosessor, hovedkort og minne.

I mine to foregående artikler om emnet har jeg tatt for meg både generelle og målrettede hensyn ved kjøp av prosessor, minne og hovedkort. Men mine oppegående lesere vet jo at selv om disse tre komponentene strengt tatt utgjør en datamaskin i seg selv, er det ikke en komplett pakke.

Du trenger normalt sett minst to ting til: strøm og lagringsplass. Førstnevnte sier seg selv, mens en harddisk eller SSD er fint å ha et operativsystem på – det begynner å bli noen årtier siden det var vanlig å laste inn operativsystemet fra en eller flere disketter hver gang du startet opp.

I tillegg til disse to komponentene er det visse ting som ligger høyt på «kjekt å ha»-lista. Et kabinett å ha hele sulamitten i for eksempel, og tilhørende gode kjøleløsninger. Dersom du har kjøpt en prosessor som leveres uten kjølevifte, må du ha dette også.

I denne delen skal jeg dog kun ta for meg dette med lagringsmuligheter og strømforsyningen.

Den anvendelige diskkombinasjonen

Lagringplass kommer i to hovedformer: SSD (Solid State Drive) og HDD (Hard Disk Drive). Sistnevnte har roterende magnetplater og har vært et vanlig lagringsmedium siden slutten av 80-tallet.

En SSD er en disk basert på minneteknologi, og relativt sett en nyhet på forbrukermarkedet. SSD-er er mer robuste og langt raskere enn vanlige harddisker, og har over de siste årene kommet ned på et prisnivå som gjør dem til et selvsagt valg som systemdisk. Med systemdisk mener jeg disken selve operativsystemet ligger på.

En mSATA SSD og en 2,5-tommers harddisk kan være en fin kombinasjon.
En mSATA SSD og en 2,5-tommers harddisk kan være en fin kombinasjon. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Men rent kapasitetsmessig er SSD-er fremdeles langt dyrere enn HDD-er. Hvis du er ute etter mest mulig diskplass for pengene, er derfor tradisjonelle harddisker fremdeles veien å gå.

Dette betyr dog ikke at du må gå for enten det ene eller det andre, og ettersom en stasjonær PC i de aller fleste tilfeller har plass til mer enn én disk, foreslår jeg at du utnytter denne muligheten.

For å få både et responsivt operativsystem og mye lagringsplass, uten å blakke deg, bør du gå for en kombinasjonsløsning. Da putter du operativsystemet på SSD-en og bruker harddisken til lagring av film, spill og andre store filer.

Valg av SSD

Dersom du skal kjøpe en helt ny SSD, sjekk først om hovedkortet ditt har en M.2- eller mSATA-kontakt. Dette åpner for bruk av «SSD-pinner» med tilsvarende grensesnitt, som da kan festes direkte på hovedkortet.

SSD-er med SATA-, M.2- og mSATA-kontakt.
SSD-er med SATA-, M.2- og mSATA-kontakt. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Slike SSD-er tar for det første svært lite plass, og for det andre kan de – gjennom en M.2-kontakt med PCIe-grensesnitt – by på høyere hastigheter enn det vanlige SSD-er med SATA-kontakt klarer. Både ynde og ytelse, med andre ord.

Den nevnte M.2 er vårt foretrukne format her, ettersom mSATA fremdeles kun er SATA – et grensesnitt som ikke har klart å følge med SSD-ene når det kommer til hastighet. Men her må du uansett velge det som passer til hovedkortet ditt, mSATA og M.2 er ikke kompatible med hverandre, og har du kun SATA må du naturlig nok velge en SSD med nettopp dette grensesnittet.

Av kapasitet vil du fint kunne klare deg med rundt 120 gigabyte dersom du passer på å ikke installere for mye programvare på systemdisken. Liker du å bruke datamaskinens skrivebord som mellomlager- og roteplass, vil du som meg trives bedre med omtrent 250 GB.

Én grunn til å gå for en enda større SSD som systemdisk er de tilfellene der større kapasitet også betyr at du får enda bedre ytelse ut av den. En ekstra stor SSD betyr også at du kanskje slipper å kjøpe en sekundær disk til spill og film, men dette vil ikke være det smarteste rent økonomisk.

Valg av HDD

En vanlig 3,5-tommers harddisk er det mest økonomiske alternativet og kan by på godt med plass.
En vanlig 3,5-tommers harddisk er det mest økonomiske alternativet og kan by på godt med plass. Foto: Western Digital

I en stasjonær PC bør altså haddisken ta rollen som sekundærdisk. Hvor mye lagringsplass en slik disk bør ha? Jeg ville gått for minst én terabyte, ettersom plassbehovet har en tendens til å øke raskt når vi begynner å se på serier eller installerer spill – faktisk ville jeg helst hatt to terabyte.

Et slikt behov lar seg løse med en 2,5-tommers harddisk, som er mindre, stillere, lettere og mer strømgjerrige enn sine 3,5-tommers storebrødre. Dette går du for dersom du bygger i et ekstra lite kabinett og/eller har fokus på støynivået.

En 3,5-tommers harddisk vil dog koste litt mindre. Det er naturlig nok også dette du velger hvis du trenger større kapasitet enn to terabyte.

Jeg prioriterer ikke ytelse når jeg velger en sekundærdisk – det er systemdisken som er viktig med tanke på hastighet. Å lese seg opp på driftssikkerhet og pålitelighet er heller ikke et stort poeng ettersom forbrukerkjøpsloven uansett gir oss fem års reklamasjonsrett dersom harddisken skulle ta kvelden. For du tar naturligvis backup, ikke sant?

Jeg velger derfor heller en rimelig og stillegående HDD som sekundærdisk fremfor en dyrere modell med litt bedre spesifikasjoner.

Hva med en hybrid?

Hybriddisker eller SSHD-er er vanlige harddisker med en liten SSD innabords. Ved å analysere bruksmønsteret vil ofte brukte filer legges i SSD-delen, noe som gjør at slikt som operativsystemet og ofte brukte programmer starter opp raskere – men det vil ikke være like godt som en «ekte» SSD.

En SSHD kan være et godt alternativ dersom du kun har plass til én disk i PC-en din og du ønsker både ytelse og kapasitet til en grei pris. I alle andre tilfeller vil jeg anbefale å gå for en vanlig SSD pluss en vanlig harddisk. På denne måten får du selv full kontroll over hva som havner på SSD-en og hva som havner på harddisken.

Så hva med strømforsyningen? >>>

Gå til side

Kommentarer (22)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen