Har du fått jernteppe under eksamen? (Bilde: Shutterstock)

Derfor glemmer du alt på eksamen

Hemmeligheten bak jernteppe er avslørt.

De fleste av oss har nok opplevd å få jernteppe en gang i livet, når alt låser seg og tankene går i stå. Kanskje på en viktig eksamen, på et jobbintervju eller en date? For profesjonelle fotballspillere vil det å bomme i en straffesparkkonkurranse i VM eller i Champions League-sluttspillet være et sant mareritt.

Nå har en gruppe forskere sett nærmere på hvorfor vi reagerer så forskjellig under press, melder Techtimes.com. Ved hjelp av et dataspill skal professor og forskningsleder Vikram Chib fra Johns Hopkins University School of Medicine ha funnet hemmeligheten.

Stressa før eksamen?
Her er 5 eksamens-tips som vil gjøre livet ditt lettere »

Vinn eller tap

Professor Vikram Chib fra Johns Hopkins University School of Medicine.
Professor Vikram Chib fra Johns Hopkins University School of Medicine.Foto: Jhu.edu

Ifølge Chib handler det hele om to ting: Hvor stort tapet eller gevinsten er i det aktuelle tilfellet, samt hvor stor aversjon du som person har mot å tape.

Testmetoden forklares nærmere i en pressemelding: 26 deltakere i alderen 20 til 30 år måtte den første dagen lære seg et spill som krevde presis håndstyring. Spillet ble justert for hver enkelt deltaker, slik at alle stilte på lik linje uavhengig av ferdighetsnivå.

Neste dag skulle de spille om penger, hvor hver deltaker fikk beskjed om hvor mye penger de kunne vinne eller tape før hver runde.

Totalt skulle de spille 300 runder med det korte spillet, og til slutt ville én av rundene bli tilfeldig valg ut som den gjeldende runden. Derfor var de avhengige av å prestere godt i hver av de 300 rundene for å få størst mulig pengepremie. Her kunne forskerne registrere hvordan deltakerne presterte i forhold til hvor mye penger de kunne vinne eller tape.

I en separat test skulle deltakerne velge om de ville satse penger på myntkast. 140 myntkast, for å være eksakt. For eksempel fikk de beskjed om at de ville vinne fire dollar hvis de gjettet riktig, men tape to hvis de svarte feil. Gevinsten og tapet varierte altså fra runde til runde. På denne måten kunne forskerne beregne hver deltakers aversjon mot å tape.

Ytre stratium aktiveres når Barcelona-spiller Lionel Messi skal ta straffespark.
Ytre stratium aktiveres når Barcelona-spiller Lionel Messi skal ta straffespark.Foto: Montasje: Shutterstock/Wikipedia/Teknofil

Dårlige tapere presterer bedre?

Ut fra disse to testene hevder forskningslederen at han kunne se noen tydelige trekk som avslører hvorfor noen takler press bedre enn andre.

– Vi oppdaget at måten vi rammet inn incentivet – som en potensiell gevinst eller et potensielt tap – hadde en sterk effekt på hvordan delakerne handlet når de utførte oppgaven. Men effekten var annerledes for de med høy- kontra lav aversjon mot å tape, sier Chib i pressemeldingen.

De med høy aversjon mot å tape (dårlige tapere), klarte i testen å holde hodet kaldt selv i situasjoner der de risikerte å tape mye penger. Disse forsøkspersonene presterte også bedre enn dagen før – da det ikke var penger involvert – når de fikk incentiver på mellom 25 og 75 dollar for å yte bedre i enkelte runder. Det interessante er likevel at flesteparten av dem ikke taklet presset når gevinsten steg til maksbeløpet på 100 dollar.

De med lav aversjon mot å tape presterte derimot jevnere i forhold til gevinst eller tap, men taklet ikke presset hvis de stod i fare for å tape maksbeløpet på 100 dollar.

Målte hjerneaktiviteten med MR

 Under testen målte forskerne hjerneaktiviteten til deltakerne via MR. Der så de at spesielt ett område i hjernen ble aktivert hver gang deltakerne fikk beskjed om hvor mye penger som stod på spill. Aktiviteten i ytre stratium (eller basalgangliene) økte i tråd med hvor mye penger de spilte om.

Ytre stratium aktiveres når noe står på spill.
Ytre stratium aktiveres når noe står på spill.Foto: Wikipedia

Chibs konklusjon er defor at det er denne delen av storehjernen som styrer incentivbasert motivasjon og fysiske prestasjoner. Han håper at funnene både kan brukes av trenere til å få det beste ut av utøverne, og til å hjelpe deg og meg med å prestere bedre under press.

Kort oppsummert handler det altså om å bli bevisst på sin egen aversjon mot å tape, og handle deretter.

Studien finner du hos Journal of Neuroscience.

Stressa før eksamen?
Her er 5 steg for å overleve eksamen »

(Kilder: pressemelding, Techtimes.com, Journal of Neuroscience)

Kommentarer (4)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen