(Bilde: Wikimedia, CC-ShareAlike)

Denne maskinen startet den digitale revolusjonen

I år er webben 25 år, men det hele kunne like gjerne havarert på tegnebordet.

Tilbake i 1989 la den britiske ingeniøren Tim Berners-Lee siste finpuss på to rapporter han lenge hadde jobbet med på den sveitsiske forskningsstasjonen CERN. Rapportene tok for seg hvordan forskere lettere kunne dele informasjon med hverandre på tvers av universiteter og institusjoner rundt om i verden. 

Løsningen Berners-Lee endte opp med å presentere til sin sjef for 25 år siden ble mottatt med ordene «Vagt, men spennende». Likefullt fikk Berners-Lee jobbe videre med prosjektet sitt, noe som førte til at CERN bare åtte måneder senere hadde fått sin første fungerende webserver som kommuniserte med andre maskiner over Internett.

Sir Timothy Jonathan Berners-Lee.
Sir Timothy Jonathan Berners-Lee.Foto: Wikimedia

World Wide Web var brått en realitet, med både genistreker som nettadresser, HTTP-protokollen og HTML-språket som en del av pakka. Siden har det vært en lek å utveksle, spre og finne informasjon.

Les kommentarene (5)

Her er noen av sakene du kan lese på Ekstra i dag:

Til toppen