(Bilde: Harvard University)

Denne databrikken bruker «tenkende» transistorer

Ny, spenstig teknologi fra amerikanerne. 

Transistoren er den mest grunnleggende byggestenen i en datamaskin, og derfor vil en mer avansert datateknologi på mange måter avhenge av nye måter å bygge disse småtassene på.

Blant eksperimentelle konsepter som er lansert hittil har vi sett en flytende transistor fra IBM, genetiske transistorer fra forskere i California, lysdrevne transistorer og en transistorvariant basert på det lovende materialet grafén.

Nå melder nettstedet PhysOrg om atter en potensielt banebrytende transistorteknologi. Denne gangen er det forskere ved det kjente universitetet Harvard i USA som tar steget ut i rampelyset med noe de kaller «synaptiske transistorer».

Inspirert av hjernen

Som navnet antyder er dette transistorer som er inspirert av måten nerveforbindelsene i hjernen, altså synapsene, fungerer på.

Mer konkret betyr dette at transistorene er i stand til å endre de fysiske egenskapene, nærmere bestemt ledningsevnen, basert på signalene som sendes gjennom, på samme måte som biologiske synapser fysisk påvirkes av signalene som sendes mellom nervecellene i hjernen.

På denne måten er altså de synaptiske transistorene «formbare», noe som innebærer at de kan innta en lang rekke ulike tilstander, der vanlige transistorer som kjent kun er enten «av» eller «på».

Kan få stor betydning

Transistoren fungerer i korte trekke ved at oksygen-ioner sendes inn og ut av et 80 nanometer tynn halvleder av grunnstoffet samarium, som ligger klemt mellom to elektroder av stoffet platinum. Hele enheten er bare noen mikrometer stor og er bygd inn i en silisiumbrikke, som du kan se på bildet øverst.

Ifølge forskerne kan disse synaptiske transistorene få enorm betydning både for såkalt parallellprosessering og kunstig intelligens, samtidig som at teknologien visstnok er ekstremt energieffektiv.

De er dog ennå på et tidlig utviklingsstadium, og nå skal det forskes videre på mulighetene transistorene åpner for. Mer informasjon kan du finne hos Harvard University.

IBM har også hentet mye inspirasjon fra biologien:
Nå vil de bygge fremtidens datamaskiner med «elektronisk blod» »

(Kilde: PhysOrg)

Kommentarer (9)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen