Personverndagen

Deleknapper, annonser og annen teknikk brukes for å overvåke deg når du surfer. Både reklamebransjen og norske myndigheter etterlyser klarere regler. (Foto: Montasje)

Deleknappene ser deg, og det gjør annonsene også

«Overvåkingsøkonomien» kaller Datatilsynet det, og hele åtte av ti føler ubehag når de legger merke til den.

Ser du Facebook-knappene rundt denne artikkelen? Ser du innloggingsknappen øverst på siden? Disse og mange, mange flere teknikker brukes både for å gjøre din hverdag enklere, men også for å samle data om deg som bruker.

Utviklingen har pågått i lang tid, og regelverket som aktørene må forholde seg til stammer fra årtusenskiftet. Et nytt regelverk er på vei inn, men det trår ikke i kraft før om to år. I dag er Den internasjonale personverndagen, og den ble markert av Datatilsynet, Teknologirådet og en rekke næringslivsaktører på Litteraturhuset her i Oslo.

I en rykende fersk rapport vises det til at hele 80 prosent av brukerne føler ubehag når de får se reklamer som er tilpasset egne interesser og bruksmønster. 

Undersøkelsen ble foretatt av Opinion og publisert i Datatilsynet og Teknologirådets rapport Personvern 2016.

I rapporten omtales de enorme datamengdene fra tjenestebruk, og handel med informasjonen derfra, som overvåkingsøkonomien.

Det fins mange måter å begrense sine spor på nettet på. En av dem er ved å bruke Tor-nettverket til å surfe fra. Les mer om tjenesten i denne artikkelen »

Nysgjerrige øyne i barnas tjenester

Direktør for Datatilsynet, Bjørn Eirik Thon, ble forfulgt av annonser etter å ha bestilt en avfallskonteiner. Mange mener denne type annonsering er ubehagelig.
Direktør for Datatilsynet, Bjørn Eirik Thon, ble forfulgt av annonser etter å ha bestilt en avfallskonteiner. Mange mener denne type annonsering er ubehagelig. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Som et eksempel fremhevet Datatilsynets direktør, Bjørn Eirik Thon, at han lenge ble forfulgt av annonser for avfallshåndtering etter å ha bestilt en konteiner til å ha utenfor huset sitt. I samme slengen eksemplifiserte han også ett av problemene som irriterer brukere, og som også koster dyrt for kjøpere av annonser. Nemlig at slik reklame på etterskudd ofte er irrelevant.

Bakteppet for dagens seanse ble presentert av Teknologirådets direktør, Tore Tennøe. Både delingsøkonomien og de mange tjenestene vi daglig benytter oss av fikk plass i presentasjonen. Eksempelet som kanskje var enklest å bite seg merke i var hva som foregår i de tusen ungdomsrom.

I dag lytter en jente på 12-13 år gjerne til spotify, hun bruker sosiale medier og hun surfer kanskje på blogger. Med hver av disse tjenestene følger det både sporing og analyser av brukerens adferd. I løpet av en time har hun blitt fulgt av hele 62 forskjellige verktøy og selskaper, ifølge rapporten.

Problematiserer både mengde og transparens

Ny regulering

I EUs nye personvernforordning er det spesielt disse punktene som er viktige:

  • Enklere tilgang til egne data
  • Mer detaljert informasjon om hva som skjer med egne data dersom de deles. Blant annet ved hjelp av enklere brukeravtaler.
  • Rett til å få slettet data om seg selv og «retten til å bli glemt»
  • Rett til å ta med seg data mellom tjenestetilbydere.
  • Begrense mulighetene for automatisk profilering av brukere på bakgrunn av for eksempel ytelse på jobb, økonomi, helse, smak og mer.

Den nye forordningen kommer blant annet i kjølvannet av at den såkalte Safe Harbor-avtalen mellom EU og USA ble kjent ugyldig i fjor høst.

Kilde: Europarådet

Det problematiske med dette handler både om summen av sporingen, og at få vet akkurat hva som foregår. «Kundene» blir ikke tatt med til råd, og ikke er de egentlig kunder heller. Et sitat som gikk igjen flere ganger kom fra den amerikanske sikkerhetseksperten Bruce Schneider; «If something is free, you're not the customer, you are the product.»

Oversatt til norsk; Hvis noe er gratis er det ikke du som er kunden, du er produktet.

Og ved siden av å gjøre det enkelt for brukerne, er det akkurat det det handler om. En annonse er mer verdt om den treffer deg som kan tenkes å agere på den. Derfor blir vi alle til statistikk og brukergrupper. Kjønn, aldersgruppe, bosted og en rekke andre parametre avgjør hva slags reklame vi får se. På den samme plassen kan noen få reklamer for klær, mens andre blir vist en fabelaktig fiskestang. Andre igjen får kanskje bolig- eller bilannonser.

Jobber med grupper, ikke enkeltpersoner

I paneldebatten som fulgte var også en representant for reklamebransjen til stede. Erik Kristiansen er direktør for digitale medier i MediaCom. Selskapet er en del av det gigantiske nettverket GroupM som har base i New York, og nesten 22 000 ansatte. De samler og analyserer data fra millioner av brukere verden rundt.

Ifølge Kristiansen er det helt uinteressant å bryte dataene ned på enkeltpersonnivå. Han var heller ikke sikker på om dette lot seg gjøre, ettersom dataene de sitter på ikke kommer fra innloggede brukere. Dermed vil samme person være registrert i datasettet flere ganger, avhengig av hvilken enhet som blir brukt, og eventuell sletting av informasjonskapsler.

– Vi jobber alltid på gruppenivå. En større mengde personer. Det vil aldri lønne seg å gå til oss hvis du skal nå ett og ett menneske. Når vi skal selge melk for Tine er det helt uinteressant å ha kunnskap om ett og ett menneske. Vi jobber med grupperinger av mennesker og anonyme data, sa Kristiansen da paneldebatten ble innledet.

MediaCom: – Overvåk oss gjerne

– Jeg tror vi har data om alle dere, men hvis dere vil vite hvilke data vi har om dere, så kan vi ikke fortelle dere det. Fordi dere tilhører et «cluster» (gruppe, red. anm.) hos oss. Tre av dere er kanskje interessert i surfing, og da vil vi nok nå dere med annonser for surfing, men vi vet ikke hvem dere tre er, forklarte han henvendt til publikum.

Likevel er også Kristiansen og MediaCom klare på at de ønsker seg et nytt regelverk.

– Vi ønsker oss et tydeligere regelverk der det settes klare grenser for hva som er innenfor og utenfor i et personvernperspektiv. Vi kan godt bli overvåket vi også.

I paneldebatten var de fleste, kanskje litt overraskende, enige om behovet for ny lovgivning. Fra venstre: Bjørn Eirik Thon, Direktør Datatilsynet, statssekretær Kommunal og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey (H), personvernombud i Schibsted Invild Næss og Eirik Kristiansen, direktør for digitale medier hos Mediacom. Lengst til høyre direktør for Teknologirådet, Tore Tennøe.
I paneldebatten var de fleste, kanskje litt overraskende, enige om behovet for ny lovgivning. Fra venstre: Bjørn Eirik Thon, Direktør Datatilsynet, statssekretær Kommunal og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey (H), personvernombud i Schibsted Invild Næss og Eirik Kristiansen, direktør for digitale medier hos Mediacom. Lengst til høyre direktør for Teknologirådet, Tore Tennøe. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Mediebransjen ble representert av Ingvild Næss og Schibsted i panelet. Hun er fersk personvernombud i konsernet, men har jobbet med temaet som advokat over lang tid. Hun er tydelig på at Schibsted er det eneste mediehuset i Norge med flere ansatte som jobber med personvern på heltid. Samtidig er hun kritisk til Datatilsynets ordbruk.

– Det er veldig viktig at vi adresserer de spørsmålene som kommer nå med digitaliseringen på en god og balansert måte. Og da må jeg si at det blir veldig feil, og egentlig en forflatning av debatten, når man velger å bruke et så tendensiøst begrep som overvåkingsøkonomien. Dette  handler om digitaliseringsøkonomien, slår hun fast.

Schibsted: – Vi må definitivt være lydhøre overfor brukerne

Hvorfor velger så mange å bruke gratistjenester som overvåker dem? Ofte handler det om at det ikke fins alternativer.
Hvorfor velger så mange å bruke gratistjenester som overvåker dem? Ofte handler det om at det ikke fins alternativer. Foto: Personvern 2016, Datatilsynet og Teknologirådet

– Brukerne stiller stadig større krav til vårt innhold og våre tjenester. De forventer at vi er på når det gjelder hva den enkelte bruker er interessert i. Mange kjenner jo allerede i dag fra Netflix at hvis du har sett Orange is the New Black så får du anbefalt å se Making a Murderer. Netflix danner seg innsikt, og bruker det til noe som er relevant for deg. Det er den veien det går for Schibsteds del også.

Hun forklarer videre at Schibsted bruker informasjon hentet fra sine egne nettsteder til å gi denne målrettede informasjonen. Artikler du har lest tidligere kan avgjøre hvilke som blir foreslått for deg.

– Det handler rett og slett om å levere det brukerne vil ha. I det bildet her er jo personvernet og brukertilliten helt essensielt. De dataene og den innsikten vi får den er ekstremt verdifull. Den må vi forvalte ut fra den verdien den har. Da må vi definitivt være lydhøre overfor brukerne; hva de synes er greit, og hva de ikke synes er greit.

Brukerne vil helst ha tilfeldig reklame

Slik ser noen av fjorårets viktigste personvernhendelser ut, ifølge rapporten Personvern 2016.
Slik ser noen av fjorårets viktigste personvernhendelser ut, ifølge rapporten Personvern 2016. Foto: Personvern 2016, Datatilsynet og Teknologirådet

Vi tar turen tilbake til Datatilsynets rapport igjen, og kan lese at hele 76 prosent av de spurte legger merke til en sammenheng mellom sine surfevaner og annonsene som dukker opp. Samtidig er det relativt få som har oversikt over hva som leder til dette.

Bare to prosent av de spurte hevder å ha veldig god oversikt over hvilke opplysninger som samles inn og hvordan disse blir brukt. Rundt 80 prosent fordeler seg utover skalaen fra «ganske dårlig oversikt» til «vet ikke».

At hele 73 prosent av respondentene mente at de helst ville ha tilfeldig reklame på nettet ble også trukket frem. Samtidig var det rundt halvparten, 52 prosent, som ikke ønsket å betale noe for gratistjenester for å slippe unna analyseverktøyene bak. Kun 20 prosent svarte et klart ja på dette, mens 28 prosent er i tenkeboksen og landet på «vet ikke».

Hvordan måles du på Tek.no?

Vi innledet saken med å vise til deleknappene vi bruker. Ser du en artikkel du gjerne vil vise noen er det svært enkelt å dele den ved hjelp av disse knappene. Men med hver eneste knapp av denne typen følger det med noen tråder hjem til selskapet som har laget dem. Du har allerede blitt lagt merke til av Facebook, Google og et par andre aktører idet du klikker deg inn på en artikkel hos oss eller andre.

I tillegg til dette kommer annonser som av og til sporer bruk, og våre egne måleverktøy som først og fremst er til for å gi oss en pekepinn på hvor godt vi gjør jobben for deg som leser. Samtidig er det slik at noen av disse verktøyene ikke bare tilgodeser oss med data. Ett eksempel er Google Analytics, som gir oss lesertall og statistikk, men som samtidig medfører at Google får enda mer informasjon.

Klikkene dine telles dessuten av TNS Scores som er kilden til tallmaterialet norske medier bruker når de skal sammenlikne antall brukere og klikkrater seg imellom. Andre verktøy benyttes bare av og til, for å se hva vi gjør riktig, og hva vi gjør galt. Verktøyet Crazyegg kan for eksempel måle hvor langt ned på siden du skroller før du gir deg. Har vi godt nok innhold langt nede på siden, eller må vi bli flinkere?

Er du Ekstra-medlem hos oss kan du deaktivere all sporing ved å skru av annonser og sporingsfunksjonene i kontrollpanelet ditt. Da vil du legge merke til at deleknappene våre forsvinner. Eventuell sporing vi gjør skrus også av, og annonsørene har heller ingen måte å spore deg på siden reklamene ikke vises. Men del oss gjerne likevel.

Deler av dette fokuset fra EU og resten av verden kan spores tilbake til Snowden-lekkasjene i 2013. Her kan du lese vår opprinnelige sak fra da vi fikk vite hvor mye NSA faktisk vet om oss »

Kommentarer (21)

Forsiden akkurat nå

Til toppen