Test

Chrysalis

Europeisk filmhistorie florerer ikke akkurat med filmer som tar for seg nære eller fjerne fremtidsvisjoner. Hederlige unntak som Fritz Langs ”Metropolis” eller Luc Bessons ”Subway” skal selvsagt ikke glemmes, men ser man på det store bildet, hører science fiction-genren heller til sjeldenhetene. Med ”Chrysalis” har fransk filmindustri, og regissør Julien Leclercq plukket opp hansken og forsøkt seg på en såkalt "future noir" som bringer tankene i retning av "Blade Runner" og ”Minority Report”.

Hva ville vel en science fiction film vært uten stilisert lyssetting og mørke ganger?
Hva ville vel en science fiction film vært uten stilisert lyssetting og mørke ganger?

Tapte minner

I ”Chrysalis” befinner vi oss et ubeskrevet antall år inn i fremtiden, og vi følger den nevekjappe politiveteranen David Hoffman, spilt av Albert Dupontel, som under et politioppdrag må se sin kone og partner bli drept av en tyv ved navn Dimitri Nicolov. Etter denne hendelsen blir Hoffman en blek skygge av sitt tidligere jeg, men hans interesse vekkes raskt til live igjen da han blir tilbudt en mystisk drapssak som kan føre ham til Nicolov.

Sammen med sin nye partner Marie Becker gjennomsøker Hoffman de mørkeste delene av Paris i jakten på forklaringen på hvorfor den unge jenta har noen merkelige, elektriske arr omkring øynene, og oppdager snart at dette mysteriet går dypere enn første øyekast får en til å tro.

Parallelt med hovedhistorien følger vi også livet på en plastisk kirurgisk klinikk, der det ligger mye mer og skummer under den glatte overflaten enn det først ser ut til. Og når ryktene om folk på gata som vandrer omkring med arr under øynene og sinn fullstendig blottet for hukommelse viser seg å være sanne blir det klart for Hoffman at han kanskje må søke høyt heller enn lavt for å knekke saken.

Nevekamp, nevekamp... ok vi har forstått det, du er Frankrikes svar på Steven Seagal, bare med litt bedre skuespillerferdigheter.
Nevekamp, nevekamp... ok vi har forstått det, du er Frankrikes svar på Steven Seagal, bare med litt bedre skuespillferdigheter.

Stil over substans?

”Chrysalis” er en av de mest stilrene filmene som har dukket opp på en stund. De glidende kamerabevegelsene, alle de blåe filtrene og de tidvis seige tagningene bidrar til å gi filmen et meget kaldt preg. Kulde kan i og for seg være en god ting, spesielt når det er snakk om en ganske blek fremtidsvisjon, men når det blir distraherende og stilen trekker mer oppmerksomhet til seg enn selve fortellingen er ofte dette et faretegn.

Grunntanken bak plottet er nemlig både interessant og lovende, men som så mange andre europeiske filmer av denne genren føles det hele kanskje litt for smått og det som verre er; rotete. Dramaturgien fremstår både litt stresset og ubalansert, og når det er viet store porsjoner av filmen til å demonstrere Hoffmans kampsportferdigheter er det lett å miste fokus. For å si det sånn; det var gøy med den første kampscenen, men når den neste er en blåkopi av den forrige blir det rett og slett litt kjedelig.

Når det er sagt så føles det likevel som om skaperne av ”Chrysalis” er på sporet av noe. De har bare ikke klart å fullende det underliggende potensialet.

Konklusjon

Er du en tilhenger av science fiction-genrens samfunnskritiske røst, eller har en fascinasjon for perfeksjonistisk, stilistisk kameraarbeid er sjansen til stede for at ”Chrysalis” vil kunne fenge. Filmen er dog ikke fri for sine skampletter, og tidvis blir dens styrker et tveegget sverd som ofte jobber imot filmen heller enn for. Er du en av de (forhåpentligvis ytterst få) som bedømmer en films kvalitet utfra blåfargens kvantitative tilstedeværelse vil nok denne filmen føye seg rett inn på topplisten din, da dette er den blåeste filmen undertegnede har sett siden ”Payback” med Mel Gibson.

Som DVD-utgivelse byr filmen ikke på stort annet enn god bildekvalitet. Det er lagt ved en kinotrailer, og filmografier i tekstform, en kombinasjon jeg trodde døde ut etter de aller første DVD-ene som noensinne ble laget hadde gått sin gang.

Chrysalis   Les mer »

Kommentarer (8)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen