Anmeldelse

Carried to Dust

Etter sitt forrige halvpoppa, men likevel feiende flotte studioalbum "Garden Ruin" fra 2006, vender Calexico tilbake til mer vante trakter med "Carried to Dust". Det vil si mer mariachi, flere latinske rytmer og en god dose innovativ blanding av elementer med røtter i folkemusikk helst fra varme strøk. Når Calexico reiser på turné er det ikke uvanlig at de spiller inn nytt materiale som de gir ut på CD, og forrige sommers mildt sagt fantastiske turnéalbum "Tool Box" skrudde forventningene til et nytt album skyhøyt til værs. Nå er 2008 og høsten endelig her og albumet har ankommet, men leverer Calexico varene atter en gang?

Chilenske aktivister i Chinatown

Calexicos nye album inkorporerer stiler fra blant annet Chile, Kina og Venezuela. Foto: Gerald von Foris
Calexicos nye album inkorporerer stiler fra blant annet Chile, Kina og Venezuela. Foto: Gerald von Foris

Jeg innrømmer det først som sist: Jeg er stor fan av Calexico. Helt siden jeg først fikk høre om dem på vårt kjære diskusjonsforum i 2006 har lyttestatistikken gått én vei, i rakettfart oppover (kilde: last.fm). Et stort problem jeg ofte finner meg selv i å besitte, er at band man nylig har viet sin kjærlighet til gir ut skuffende album etter man har oppdaget dem. Dette gjelder for min del blant andre Nine Inch Nails (fra og med "With Teeth") og Marilyn Manson (fra og med "The Golden Age of Grotesque") for å nevne et par, men gjelder det Calexico også?

I utgangspunktet ikke, da de ga ut det tidligere nevnte og eminente turnéalbumet "Tool Box" etter min salige oppdagelse, men nå står altså et vaskeekte studioalbum på trappene og venter på å slippe inn døren. Hva er så førsteinntrykket? Det finnes vel intet bedre førsteinntrykk enn første låt, i dette tilfellet Victor Jara's Hands. Sangen begynner i tradisjonell, forsiktig Calexico-stil med gitarklimpring og antydninger til latinske rytmer, samt Joey Burns' delikate vokal. Alt vel så lenge. Så bryter refrenget inn, med et vokalarbeid som må dra inspirasjon fra chilenske folkemusikktoner, muligens basert på aktivistmartyren Victor Jaras Nueva Canción Chilena-bevegelse (uten at jeg skal uttale meg for sikkert om akkurat det, chilensk folkemusikk er noe jeg ikke har utforsket tilstrekkelig ennå). Kort sagt: Jeg liker ikke hva jeg hører. Allsangen høres litt feilplassert ut og på et øyeblikk er det tradisjonelle Calexico-landskapet av western og americana forsvunnet. Tilbake står noe som låter ganske så nytt, og dessverre ikke så vellykket. Bandet drar seg raskt tilbake igjen i et nytt vers med spanske gloser, og ved en ny gjentakelse av refrenget hører man Calexico-stilen blant de nye elementene. Slik er det med resten av albumet også, mye låter nytt og avskrekkende, men ved gjentatte gjennomlyttinger får man grep om kjente nyanser.

Sangen Victor Jara's Hands er en tributt til den chilenske musikeren og aktivisten Victor Jara som ble drept av Augusto Pinochets regime i 1973. Foto: Gerald von Foris
Sangen Victor Jara's Hands er en tributt til den chilenske musikeren og aktivisten Victor Jara som ble drept av Augusto Pinochets regime i 1973. Foto: Gerald von Foris

Allerede i neste låt hører vi mer av denne nye progresjonen bandet har foretatt i sitt lydbilde. Two Silver Trees åpner med kinesisk instrumentering og melodi, fulgt av en tilføying av andre distinkte instrumenter fra fjern og nær. Å få så mange tradisjonelt adskilte instrumenter til å virke sammen vitner om Calexicos dyktighet som musikere, men når alt kommer til alt er det verken banebrytende eller et høydepunkt for bandets del. «Det enkle er ofte det beste», forteller Rema oss, uten at vi av den grunn skal sammenlikne Calexico med et progrockband hvis eneste grunn til å eksistere er å spille så mange mulige toner så raskt som mulig så bra som mulig. Calexico er fremdeles et enkelt, men dyptgående band, og det er slik vi liker dem best. Allikevel er det muligens en delvis berettiget kritikk. The News About William er tatt fra "Tool Box" (som forøvrig er et instrumentalt album), men ispedd vokal og et komplett strykerarrangement. Jeg liker den enkle, instrumentale versjonen best. Varmen skinner klarest gjennom i den, og støtter seg utelukkende til skjønnheten i selve melodien og arrangementet, noe som drukner litt i den nye versjonen på "Carried to Dust".

Hengekøyekos

Andre nye elementer på dette albumet er kvinnelige vokalister på Inspiracion og Slowness. Førstnevnte er en slagkraftig mariachioppsvinging som inneholder en duett på spansk. Denne sangen er et velkomment bidrag og leker ytterligere med de latinske takter Calexico har flørtet med siden de fant navnet på bandet sitt. Slowness er en tidvis vakker ballade, men enkelte av Pieta Browns bidrag høres for skjærende ut i forhold til det rolige materialet. Det er nok mange som vil like denne kontrasteringen, og alt i alt minner sangen med steelgitarer og hele pakka om Iron & Wine-samarbeidet "In the Reins" fra 2005. Sam Beam fra Iron & Wine bidrar forøvrig med bakgrunnsvokal på House of Valparaiso, et fagert, men litt nøytralt bidrag til helheten.

Calexico besitter omtrent like mange rullerende bandmedlemmer som musikksjangre, men de to faste medlemmene er Joey Burns og John Convertino. Foto: Gerald von Foris
Calexico besitter omtrent like mange rullerende bandmedlemmer som musikksjangre, men de to faste medlemmene er Joey Burns og John Convertino. Foto: Gerald von Foris

Det er nemlig nøytralt "Carried to Dust" føles etter de første gjennomlyttingene, trass i latinokrydder og flere skjønne melodier. Bend in the Road er en av de svakere låtene og illustrerer poenget godt. Melodien er for uinteressant og progresjonen for svak, selv om man ønsker trompeten og jazztaktene i andre halvdel av låta velkommen. På samme måte føles låter som El Gatillo (Trigger Revisited) som resirkulering av materiale fra de tidligere albumene "The Black Light" og "Feast of Wire", mens andre der igjen bare går rett i glemmeboka. Derfor er det forfriskende med henvisninger til "Tool Box" via herlige Falling from Sleeves.

En del gjennomlyttinger måtte til for å få grep om musikken, men det sitter ennå ikke helt. De andre Calexico-albumene satt som et skudd omtrent ved første lytt, og derfor er det beklagelig at det samme ikke har skjedd her. Det er bare å håpe at Calexico vil gi oss nok et uovertruffent turnéalbum når de skal legge ut på turneen for dette albumet. I mellomtiden kan man ligge og slappe av i hengekøya på ranchen og nyte den behagelige, men litt tomme musikken fra Calexicos nyeste album.

Konklusjon

For fans av Calexico vil "Carried to Dust" muligens være en smule skuffende, men av andre anmeldelser å dømme er dette kanskje ikke tilfellet. De nyskapende elementene føles litt feilplassert og den gamle motoren som utgjør tradisjonell Calexico begynner å bli litt rusten. "Carried to Dust" er litt småkjedelig, men har helt klart en rekke godbiter på lur til syvende og sist. Flere vakre melodier og varme landskap iført enkel bekledning hadde nok vært det beste, men Calexico får lov til å eksperimentere litt, det har de fortjent.

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen