Test

Beady Belle - Belvedere

"Belvedere" har blitt et ni spor langt forsøk på å forføre lytteren med myk voksenpop som drar veksler på jazz, soul og blues. I forhold til Beady Belles tidligere utgivelser, er det en organisk og relativt lavmælt lyd som møter oss i høyttalerne. Om planen var å skape en behagelig plate, har de likevel kun delvis lykkes.

Lavmælt gjestfrihet

Beate S. Lech og hennes musikalske kolleger leverer jevnt og trutt, uten å skape noe nytt.
Beate S. Lech og hennes musikalske kolleger leverer jevnt og trutt, uten å skape noe nytt.

Trioen med Beate S. Lech bak mikrofonen, bassist Marius Reksjø bak de tekniske spakene og Erik Holm sjonglerende med trommestikkene, har i forbindelse med fjerdeplaten invitert en gjeng eksternmusikere i studio for å heve stemningen. Blant gjestene finner vi forhenværende Span-gitarist/vokalist Jarle Berntoft, jazzcrooner Jamie Cullum og soulartist India.Arie.

Som krydder spes låtene med variert instrumentering, med innslag av blant annet banjo, mandolin, steelgitar og moog. Dette gir enkelte spor et visst særpreg, oftest i retning country, funk eller bossa nova. I det ene øyeblikket føles det naturlig å sammenligne musikken med Silje Nergaard, i det neste er Steely Dan en bedre referanse. Et moderne og elegant D`Sound er heller ikke så fjernt hva angår nettopp soundet. Å trekke frem høydepunkter på platen er imidlertid umulig, til det glir sangene ironisk nok for mye i hverandre.

Frontfigur Lech står bak mesteparten av tekstene. Disse er skrevet med den klassiske dikttradisjonen i ryggen, hvor verselinjer rimer og alt går harmonisk opp. Som små brokker av løse tanker svever ordene som en slørtynn libretto, og gjør på ingen måte skam på hverken artist eller plate. På et vis fortjener tekstene mer spillerom, ved at musikken kunne vært rikere og i større grad gjenspeilet et visst budskap.

For mye av det myke

Musikken til frøken Lech og Beady Belle er myk, svært lite utfordrende og kanskje litt meningsløs?
Musikken til frøken Lech og Beady Belle er myk, svært lite utfordrende og kanskje litt meningsløs?

Det er vanskelig å peke på en konkret årsak til at "Belvedere", på tross av dyktige musikere og fin produksjon aldri virkelig fenger. Kan det være at plata befinner seg for mye innenfor segmentet voksenpop, hvor man søker å appellere til lyttere som ikke har behov for annet enn beskjeden muzak til fredagsmiddagen? Eller motsatt: Forsøker Beady Belle seg som innovativ trio som leker med sjangere? I siste tilfelle ville prosjektet falle på sitt eget premiss. Det er intet innovativt ved lydene som møter oss på dette albumet.

Det som gjør at prosjektet skuffer, er muligens at det har blitt tatt for få sjanser. Jo da, musikerne leker seg med Nashville-referanser her og funkrytmer der, men det hele blir masete på en kjedelig måte. I sin helhet virker prosjektet noe blekt, som om noe mangler, noe man ikke kan sette fingeren på. Låtmaterialet hadde tålt mer rufs i kantene. Hver for seg er sangene helt greie, og kan til og med enkelt "visualiseres" som perfekt bakgrunnsmusikk i en elegant lounge eller hipp kafé, men samlet, i CD-format, blir det for mye av det myke.

Konklusjon

"Belvedere" kan være et godt kjøp for kaféeiere og de som misliker å utfordres av musikken de lytter til. Til tross for et fint utgangspunkt seiler denne platen av gårde uten å gripe tak i hverken ideer eller lytter i nevneverdig grad.

Beady Belle Belvedere   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen