Android-mobiler sprenger mobilnettet

- Skaper tre ganger så mye signaleringstrafikk som iPhone.

Har tatt flere nett

Telenor er ikke den første operatøren som har problemer med signaleringstrafikken. Også AT&T i USA og operatøren O2 i Storbritannia har opplevd at nettet har gått ned på grunn av for høy signaleringstrafikk.

Problemene ble bredt omtalt da de inntraff. New York Times omtalte AT&Ts problemer sommeren 2009. Ett år senere mente Business Insider at AT&T sto foran en enda verre situasjon, ettersom Iphone 4 ville øke signaleringslasten i nettet.

Britiske The TeleGraph var ett av mange medier som rapporterte om problemene hos O2.

Telenor understreker på sin side at det ikke er signaleringslasten fra smartmobilene som har tatt knekken på selskapets mobilnett i Norge. Telefonene utgjør bare en liten del av den totale signaleringsutfordringen, hevder Telenor.

Teknisk direktør i Telenor Norge, Rolv-Erik Spilling, konstaterer overfor Inside Telecom at det er stor forskjell i hvordan ulike mobiltelefoner oppfører seg på signaleringsnivå.

– Android-telefoner avstedkommer mer enn tre ganger så mye signaleringstrafikk som Iphone, sier Spilling.

Utsagnet underbygges av tall fra Nokia Siemens Networks (NSN). Nettverksleverandøren ligger helt i front hva gjelder forskning på området, og har i egne testlaboratorier i Finland, USA og Sør-Korea avdekket hvordan ulike mobiltelefoner genererer vidt forskjellige mengder signalering inn i mobilnettene.

Gjennom målrettede studier har det lykkes NSN å avdekke vesentlige forskjeller plattformene imellom.

Bygd for datatransport

I notatet Understanding Smartphone Behavior in the Network, beskriver NSN hvordan mobilnettenes mobilbredbåndskapasitet ble bygd ut for å møte et stadig økende behov for båndbredde. Bærbare datamaskiner transporterte stadig større mengder informasjon over nettet, og operatørene hadde sin fulle hyre med å etterkomme det voksende behovet. Nettene ble gjennomgående optimalisert for surfing.

Smarttelefonenes gjennombrudd, innledningsvis med Iphone i spissen, representerte i så måte kjærkomment nytt. Telefonene konsumerte bare en tiendedel av datamengden de bærbare maskinene krevde, samtidig som hver enkelte kunde økte bruken, og dermed pengebruken, betraktelig, sammenlignet med forbruket fra de tradisjonelle mobiltelefonene.

Problemet var bare at telefonene ikke oppførte seg slik datamaskinene gjorde. I en undersøkelse som inngår i NSNs forskning, fremgår det at en og samme applikasjon på henholdsvis en datamaskin og en smarttelefon kan gi vidt forskjellige trafikkbilder. Mens datamaskinen i det konkrete tilfellet transporterte rundt to ganger så mye data, genererte smartmobilen over ti ganger så mye signaleringstrafikk i nettet.

Årsaken er å finne i hvordan smarttelefonene er satt opp til å agere.

Populære programmer

Ett av optimaliseringstiltakene som skulle gi forbrukerne en god surfeopplevelse via mobilnettet, gikk ut på å holde dataforbindelsene åpne så lenge som mulig. På denne måten slapp brukerne å oppleve ventetid hver gang maskinen deres koblet seg opp til nettet for å hente ned informasjon.

Dette fungerte greit for datamaskinene med deres relativt store batterier. Men for smarttelefonene ble denne interaksjonen et problem fordi den tappet dem for strøm så altfor fort.

Dermed var det duket for mottiltak fra telefonprodusentenes side. Disse innførte særegne løsninger som skulle forlenge batterilevetiden.

Disse løsningene endte, ifølge NSN, opp som en betydelig signaleringsfaktor i mobilnettene.

Mens datamaskinene stort sett kobler seg til nettet og forblir oppkoblet, driver smarttelefonene til stadighet og kobler seg av og på. Denne stadige, gjentakende opp- og nedkoblingen av dataforbindelser, initiert av en lang rekke programmer installert på telefonene, skaper enorme mengder signaleringstrafikk.

Mange av de mest populære smartmobilapplikasjonene er også de største signaleringsgeneratorene. Ulike spill, Skype, Yahoo IM, Facebook og lignende kommunikasjonstjenester avstedkommer store mengder forespørsler til og fra mobiltelefonen.

”Fast Dormancy”

Telefonprodusentenes svar på batteriproblemet, var å innføre noe som ble kalt ”Fast Dormancy”. Dette er en programvarebasert løsning som utnytter et smutthull i 3GPP-standarden.

Mens det egentlig er meningen at nettverket skal bestemme telefonenes operasjonsmodus, det vil si hvorvidt telefonene er å anse som værende i aktiv eller sovende tilstand, sørger Fast Dormancy for at dataforbindelsen mellom telefonen og mobilnettet brytes idet telefonen har lastet en porsjon data. Slik forlenges batterilevetiden.

Men på denne måten må telefonen iverksette hele oppkoblingsprosedyren på nytt når den igjen trenger data fra nettet. En lang rekke applikasjoner og programmer sender derfor gjentatte signaleringsmeldinger til nettverket, noe som skaper en signaleringslast som er helt ukjent fra datamaskinverdenen.

Når NSN på oppdrag fra en europeisk mobiloperatør så nærmere på signaleringsmengden i ulike mobiltelefoner, fant de at Android (ved modellen Nexus One) var det operativsystemet som genererte mest slik trafikk. Dette forklares med måten Fast Dormancy er implementert på i de ulike operativsystemene.

Mens Android benytter en grunnleggende, enkel versjon av Fast Dormancy som avstedkommer høy signaleringstrafikk, har Apple fra og med Ios 4.1 utviklet en løsning hvor funksjonen ikke iverksettes dersom det fremdeles er lys i skjermen. Tanken er at en opplyst skjerm betyr at telefonen fortsatt er i aktiv bruk. Denne løsningen har bidratt til en betydelig reduksjon i signaleringstrafikken fra Iphone.

Nokia-telefoner solgt fra midten av 2010, aktiverer Fast Dormancy utelukkende dersom nettverket ikke er optimalisert for lavt energiforbruk, eller dersom nettverket ikke støtter Cell_PCH (se under). Undersøkelser gjort av NSN viser at Nokias smartmobiler derfor skaper langt mindre signaleringstrafikk enn konkurrentenes.

Anbefaler Cell_PCH

Nokia Siemens Networks’ svar på signaleringsutfordringen, er løsningen kalt Cell_PCH. Ved å innføre Cell_PCH i nettet, reduseres antallet signaleringsbeskjeder når telefonen går fra hvilemodus, til aktivmodus og tilbake til hvilemodus igjen fra 30 til 12.

En bonuseffekt er, ifølge NSN, raskere oppkoblingstid. Mens det tar omtrent to sekunder å ekspedere 30 signaleringsbeskjeder, skal et nett med Cell_PCH gjøre unna jobben på et halvt sekund.

Løsningen skal også forlenge batterilevetiden på smartmobiler med inntil 50 prosent, mener NSN.

Flere anbefalinger for nettverksoperatørene er å finne i notatet Understanding Smartphone Behavior in the Network.

Kommentarer (11)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen