Refleksjon

Refleksjon: Altmuligmaskinen

Dagens smarttelefoner kan gjøre det meste, men hvorfor er de ikke bedre til det?

Dagens smarttelefoner kan gjøre det aller meste og kan vel egentlig ikke kalles telefoner lenger, siden telefonrelaterte funksjoner nå bare er en liten del av hele pakka. Foruten å ringe kan man sende både det ene og det andre over et utall forskjellige trådløsteknologier og -nett, og har du en kjøredoning av nyere type er sjansen god for at også bilen kan kommunisere med telefonen din.

Foruten å ringe med kan din nye smarttelefon benyttes som stereoanlegg, fotoapparat, videokamera, lysbildefremviser, videospiller, navigasjonsinstrument, metalldetektor, rutetabell, spillkonsoll, lommedatamaskin, vekkerklokke, syvende sans, kalender, lommelykt, leksikon, bok, kompass, treningsapparat, planetarium, og en haug med andre ting. Forutsatt, selvsagt, at det finnes en app for det, og at telefonen har den nødvendige maskinvaren for å utnytte den.

Eksempel på smarttelefon - Samsung Galaxy S II
Eksempel på smarttelefon - Samsung Galaxy S II

Men hvorfor trenger vi da fremdeles alle disse andre tingene?

Ganske enkelt fordi en smarttelefon ofte er temmelig dårlig til alt dette. Smarttelefoner har kanskje et utall mulige funksjoner, men de er ikke laget for å gjøre de fleste av dem spesielt godt. Hadde det ikke vært for det er det godt mulig at telefonene ville utkonkurrert dingsene for godt. Problemet er som oftest at en eller flere av følgende tre ting ikke holder mål:

Problem nr 1: Ergonomi og betjening

En smarttelefon er en generalist per definisjon, og kun et fåtall av dem er derfor å anse som spesielt godt egnet til enkeltting. Dermed er både ergonomi og betjening som en dyd av nødvendighet designet med fleksibilitet i tankene, og ikke for å være så bra som mulig til noen få gjøremål.

Problem nr 2: Maskin- og programvare

Størrelse er viktig i smarttelefonverdenen, og i de fleste tilfeller er en stor og klumpete telefon ikke akkurat ønskelig. Unntaket er skjermen, som i en del tilfeller er ganske så stor, men det går fordi det er en motefunksjon som ofte ses i direkte sammenheng med kvalitet på produktet som helhet. Hva programvaren angår, så er det et spørsmål om inntjening. Det koster å utvikle programvare som skal kjøre på en fleksibel plattform og gjøre det like godt som spisset firmware som kjører på spesialbygget maskinvare. I mange tilfeller det det ikke matnyttig, i alle fall ikke riktig ennå.

Problem nr 3: Batteri

Når prioriteringen er som den er på smarttelefoners design, sier det seg selv at det er begrenset plass til et stort batteri, og mye som trekker strøm fra det samme batteriet. Det har ført til at ulike former for strømstyring har nådd nye høyder, men likevel er det ofte bare et døgn eller to med batteritid på selv de beste smarttelefonene, ved intensiv bruk.

Noen eksempler:

Det er ikke mange telefoner i handelen i dag som ikke har et digitalkamera innebygget, men det finnes ingen som har et direkte godt kamera. Det finnes faktisk knapt nok noen som har et akseptabelt kamera innebygget, sett i forhold til hva selv rimelige kompaktkameraer kan tilby. Dette er hovedsaklig et spørsmål om pris og størrelse på telefonen. Bedre bildekvalitet er enkelt å få til med større brikkestørrelse, men det koster penger og krever større og tyngre optikk. På toppen av det hele er ergonomien oftest ganske så feil for et kamera.

Les mer om Altek Leo, en smartmobil hvor det satses på fotofunksjonalitet

Et annet eksempel er navigasjon. Mange smarttelefoner har en fullt ut akseptabel GPS og elektronisk kompass, men skal man gjøre best mulig bruk av dette og få utnyttet det på samme måte som en fullblods dings som er GPS og ingen ting annet, må man ha programvare som gjør dette mulig, og for den må man i mange tilfeller ut med noen kroner ekstra.

Sony PSP
Sony PSP

Hva med fritidsbruk da? Har telefonen det som skal til for å holde deg fra å begå selvmord av kjedsomhet på lange turer med tog eller fly eller rickshaw? Nei, ikke egentlig. Greit, du har mange muligheter til adspredelse, som spill, musikk og video, men spillene til de fleste mobiler er temmelig enkle og av begrenset varighet, så noen fullgod erstatning for din PSP eller DS Lite kan de fleste smartmobiler ikke sies å være. Og selv om musikk og film stort sett er hva du selv putter inn i telefonen, så har du ikke batteri til å la deg underholde i særlig lang tid, spesielt ikke om du også skal ha strøm nok til å ringe med på vei til eller fra flyplassen, eller underveis i togreisen.

En smarttelefon kan i utgangspunktet gjøre nesten alt, og dermed gjøre konkurrerende dippedutter overflødige. Hva skal vi vel med en mp3-spiller når smarttelefonen gjør jobben? Problemet er som eksemplene illustrerer at det er flere ting som i all hovedsak ikke holder mål. Noen av disse problemene kan løses ved å kaste penger på dem, enten for bedre programvare eller ekstrautstyr, men det øker ikke smarttelefonenes konkurransedyktighet mot spesialdingsene nevneverdig, siden begge deler medfører ekstrautgifter. Andre problemer kan ikke rettes opp av brukeren, uansett pengebruk.

Men slik trenger det ikke å være!

Telefonens store - faktisk rett ut enorme - fordel over de spesialiserte dippeduttene er nemlig én enkelt ting: Du har den alltid med deg. Og det er en tjuvstart av dimensjoner. Med dette utgangspunktet kan telefonene relativt raskt og enkelt vise seg å utkonkurrere spesialistdingsene, dersom telefonene bare blir litt bedre på problemområdene.

Billig kompaktkamera: Canon PowerShot A3300 IS
Billig kompaktkamera: Canon PowerShot A3300 IS

Det skal for eksempel bare litt flikking på en smarttelefon for å gjøre den til et akseptabelt kompaktkamera. En litt større bildebrikke og litt mer avansert optikk trenger ikke gjøre telefonen SÅ mye større, spesielt ikke med tanke på nyere teknologiske fremskritt på disse områdene. Bedre ergonomi, brukervennlighet, funksjonsutvalg og firmware er heller ikke uoverkommelige ting å få til, men nødvendig for at smarttelefonene skal kunne utkonkurrere selv de rimeligste kompaktkameraene.

Det samme gjelder for spill. Sony Ericsson har sin Xperia Play, men hardwaren i den er ikke spesielt heftig. Det er ingen grunn til at relativt kraftige smarttelefoner ikke skal kunne få spill av samme kvalitet som PSP har, og det finnes faktisk planer om nettopp dette. Dermed er det også her bare snakk om vilje og brukergrensesnitt.

Les mer om Playstation-spill på Android-telefoner

På mer passiv underholdning som videotitting er det batteri og minnekort som er hovedproblemet. De fleste smarttelefoner har minnekortplass som sitter så kronglete til at man må halvveis demontere telefonen for å bytte minnekort, og i noen tilfeller bør man nesten ha med seg spesialverktøy. Dermed kan mengden film og video man kan ha med seg på langtur være praktisk begrenset til minnekortets størrelse. Flere minnekort vil i mange tilfeller være upraktisk, men siden minnekortene etter hvert begynner å få en rent avsindig kapasitet, er det ikke lenger dette som er den største begrensningen. Det er det batteriet som er. En fulladet smarttelefon vil neppe holde til videomoro hele togturen fra Oslo til Bergen, og i de fleste tilfeller knapt nok til halve. En nødlader vil hjelpe, men enda en dings som må kobles til med kabler er langt fra optimalt, og ikke noe de fleste gidder, så hvorfor ikke et større ekstrabatteri som også danner telefonens baklokk? Det finnes, men langt i fra til alle telefoner, og i de fleste tilfeller ikke fra produsenten selv.

MP3-spiller med videoavspilling: Creative Zen X-fi Style
MP3-spiller med videoavspilling: Creative Zen X-fi Style

Så hvorfor er det ikke slik allerede?

Det er ikke godt å si, og bildet her er nok ikke fullt så enkelt som man skulle tro. Ta for eksempel Samsung, som produserer både kompaktkameraer og mobiltelefoner og tjener for godt på det til at de ønsker at den ene skal utkonkurrere den andre. På samme måte har nok Sony en ganske gjennomtenkt strategi for å sikre at ikke telefonene deres med CyberShot-merket utkonkurrerer deres egne kompaktkameraer, eller for den saks skyld at Xperia Play ikke tar livet av salget av PSP. Slike hensyn er det nok flere aktører i bransjen som har, og markedet lar seg nok i langt større grad diktere av markeds- og salgshensyn enn hva som er teknisk mulig å få til.

En annen hindring er nok nettopp konkurransetenkningen. For de fleste produsenter av smarttelefoner er det Apple som er hovedfienden, og all utvikling kan dermed lett dreie seg om å ta opp kampen mot Iphone, heller enn å drive mer uortodoks og vågal nyskapning. Kampen foregår rett og slett på Apples premisser, og selv om Android gjør det bra i denne konkurransen, så er det absolutt mulig at smarttelefonene kunne utkonkurrert spesialproduktene dersom bransjen ikke i stedet i fellesskap hadde konsentrert sin slagkraft om å møte Apple på deres hjemmebane.

Av andre mulige hindringer figurerer patentstrid og mulige rettssaker som følge av dette også ganske høyt på listen. Innen flere bransjer, som for eksempel kamera-, mobil- og spillkonsollbransjen er lisensiering av teknologi en stor inntektskilde, og ofte er en bedrift temmelig uvillig til å betale store beløp til en konkurrent med mindre retten pålegger dem å gjøre det. Patentsøksmål og motsøksmål er dermed vel så ofte regelen som unntaket, og dette kan utmerket godt finne på å sette kjepper i hjulene for konkurranse mellom allrounderen og spesialisten.

Men det kommer, det kommer...

Det er likevel ingen tvil om at dette allerede er på vei. Mobiltelefonen har allerede utkonkurrert en del spesialdingser som ikke har vært spesielt godt beskyttet av storkapitalen, og som dermed har stått lagelig til for hogg allerede før smarttelefonene gjorde sitt inntog.

Allerede har vekkeklokken, kalenderen, avtaleboken, kalkulatoren og PDAen i stor grad måtte gi tapt for mobiltelefonen, og neste hode på blokken er nok radioen og MP3-spilleren, og GPS er nok ikke langt unna heller. Kompaktkameraet kan utmerket godt komme til å være neste deretter, dersom utviklingen får fortsette.

Det er ikke lenger på "vanlige" telefoner utviklingen drives fremover. Nå for tiden er det smarttelefoner som gjelder, og en telefon som er den beste på markedet ene året er direkte avlegs det neste. Folk kjøper nye smarttelefoner i en langt raskere takt enn strengt tatt nødvendig, og der inntektene er størst er som kjent også utviklingen raskest.

Hva skjer da?

Ikke all utvikling er til det bedre, og i noen tilfeller vil én ting som er ny og bedre kunne føre til utkonkurrering av ting som er bedre på alle andre områder. Smarttelefonens ene store styrke - at den er med overalt, til enhver tid - kan komme til å la den utkonkurrere en del andre dingser som på alle andre måter er bedre.

I det store og hele vil nok forbrukerne være tjent med at utviklingen går i retning av én generell dings i lomma enn mange spesielle - med mindre forbrukerne har spesielle behov.

Det er det mange av dem som vil ha. Og da er vi like langt.

Kommentarer (17)

Norges beste mobilabonnement

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Chilimobil Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen