Test

Akam tester MFT, NX og NEX

Introduksjon

 

Photokina er akkurat over og det er ingen tvil om at systemkameraer uten speil er in for tiden. Det kom mye nytt og selv det at Canon og Nikon ikke lanserte slike systemer fikk en del omtale. I denne artikkelen ser vi på kameraer som er lansert tidligere og gjør et forsøk på å komme à jour før Photokinanyhetene kommer inn for test og fokuser på speilløse som alternativ til avanserte kompaktkameraer og speilreflekser i begynnerklassen.

Ser vi bort fra rammesøkerkameraer som Leicas M-serie - som vi oppfatter som en annen type kameraer - startet det hele da Olympus og Panasonic introduserte et nytt kamerasystem sommeren 2007. Micro Four Thirds (som vi forkorter MFT) er en versjon av Four Thirds standarden (FT) som Olympus og Panasonic brukte i sine speilreflekser.

Canon 550D med 18-55 F3.5-5.6 IS
 
Olympus E-PL1 med 14-42mm F3.5-5.6
 
Panasonic G2 med 14-42mm F3.5-5.6
 
Samsung NX10 med 30mm F2.0
 
Sony NEX-5 med 16mm F2.8
 

Vi sier brukte, for Panasonic lager ikke speilreflekser lenger og Olympus trapper ned utviklingen. Forskjellen på de to standardene er først og fremst avstanden fra objektivfatning til sensor. Denne er redusert på MFT, med den konsekvensen at det ikke er plass til noe speil og MFT-kameraer må derfor bruke en LCD-skjerm og/eller elektronisk søker for å vise søkerbildet. Det er selvsagt mulig å lage optiske gjennomsiktsøkere også (og Olympus gjør det), men de vil ikke kunne se gjennom objektivet på samme måte som en speilreflekssøker.

I noen sammenhenger vil mangelen på en speilreflekssøker være en ulempe, for eksempel for seriebilder hvor de elektroniske søkerne foreløpig ikke kan konkurrere på grunn av for treg oppdatering, muligens med unntak av Sonys nye modeller A33 og A55.

Fordi avstanden fra sensor til objektiv er mindre enn på speilreflekser kan en del objektiv gjøres mindre. Det gjelder spesielt vidvinkler. Kameraene blir dessuten stillere i bruk siden lyden fra speilmekanismen forsvinner, og antall bevegelige deler reduseres. Lukkerlyden er imidlertid der fortsatt så disse kameraene er ikke like lydløse som et kompaktkamera.

Et annet poeng er at søkerbildet alltid vil være elektronisk så objektivene kan forenkles ved å tillate for eksempel mer fortegning og vignettering som kan rettes opp i kameraet før brukeren får se søkerbildet. Om det er en fordel kan diskuteres – mange vil nok foretrekke optikk hvor optiske feil ikke (eller i minst mulig grad) må korrigeres, men effekten er uansett at objektivene i en del tilfeller kan gjøres mindre, lettere og sannsynligvis billigere å lage.

Panasonic var først ute med et MFT-kamera høsten 2007. Dette (G1) ble godt mottatt og i dag har både Olympus og Panasonic flere modeller på markedet. MFT er heller ikke det eneste systemet. Samsung lanserte sitt NX-system tidlig i januar 2010 mens Sonys modeller kom på markedet i løpet av våren 2010. Denne kameratypen har blitt ganske populær allerede og vi forventer at Canon, Nikon, Pentax og kanskje andre produsenter vil lansere tilsvarende system.

Vi oppfatter at hovedfordelen ved speilløse systemkameraer er bildekvalitet som fra et speilreflekskamera mens kameraene kan lages mindre. Hvor stor forskjellen blir avhenger av hvilken modell du velger kombinert med hvilket objektiv som settes på. Fordi sensorene er omtrent like store som de som sitter i speilreflekser i begynnerklassen er det begrenset hvor små objektivene kan lages. Skal du ha et kamera som kan ligge i bukselommen eller en skjortelomme er det fortsatt et digitalkamera med liten sensor som gjelder.

I denne artikkelen skal vi se på et kamera fra hver av de fire produsentene og for å begrense oss fokuserer vi vesentlig på 3x normalzoomer. De fire modellene er Olympus E-PL1, Panasonic G2, Samsung NX10 og Sony NEX-5. Vi har også tatt med et av de mest populære speilrefleksene – Canon 550D – for å vise forskjeller til et relativ kompakt speilreflekskamera.

I avsnittene under er det en oppsummering mens selve testen starter på neste side.

 

Fysisk

 

Sony NEX-5 er det kameraet som skiller seg fra mengden. Sony har brukt alle midler for å lage et så lite kamera som mulig til tross for en sensor med APS-C størrelse og NEX-5 er vesentlig mindre enn konkurrentene. Samtidig er byggekvaliteten utmerket og det eneste kameraet i testen som er laget i metall. Sony har også fått plass til tretommers vridbar skjerm, men har ofret innebyd blits og standard blitssko mangler også. Eneste mulighet for blits er foreløpig en liten blits som monteres i en spesialkontakt.

Nærmeste konkurrent i størrelse er Olympus E-PL1. Det er en del større enn Sonykameraet, men har til gjengjeld innebygd blits, blitssko, bildestabilisator og mulighet for elektronisk søker (leveres som ekstrautstyr). Byggekvaliteten er helt OK, men et hakk under de andre kameraene i testen.

Panasonic G2 og Samsung NX10 er ennå et hakk større, men fortsatt en god del mindre enn Canon 550D og de fleste andre speilreflekser. Begge er laget i et plastmateriale, har et bra grep, innebygd elektronisk søker og blitssko.

Ergonomien er ikke overraskende best på de to største kameraene, men NEX-5 har også et grep som gjør at kameraet sitter rimelig godt i hånden.

De to MFT-kameraene E-PL1 og G2 har best utvalg i objektiver av de speilløse mens 550D kan bruke alle objektiver i Canons system som er et av verdens mest komplette. Både Samsung NX og Sony NEX har et ganske beskjedent utvalg av objektiv i øyeblikket så sjekk at ditt behov er dekket før du velger et av disse.

Vi testet vesentlig med 3x standardzoomer og av disse utmerket Sony seg med bra byggekvalitet og bruk av metall mens Olympus hadde det klart minste objektivet. Ser vi på totalstørrelse for hus pluss standardzoom er Olympus og Sony ganske jevne og i teten hvis målet er liten størrelse og lav vekt.

I bruk

 

Som nevnt over skilte NEX-5 seg på grunn av størrelsen og kamerahuset er så lavt at det ikke er plass til alle fingrene på grepet. I praksis var det ikke noe stort problem og normalzoomen er så stor at det er god plass til venstrehånden der. Brukergrensesnittet til Sony er dessverre et problem for avanserte brukere. På baksiden er det bare tre knapper og fireveiskontroller og menysystemer et veldig tungvint for den som ønsker å justere innstillinger ofte mens den som regner med å kjøre full auto mesteparten av tiden sannsynligvis vil bli fornøyd. Sony kommer forøvrig med en oppdatering som skal gjøre menysystemet bedre for avanserte brukere.

E-PL1, G2 og NX10 har mer tradisjonelle brukergrensesnitt som alle bør fungere greit for både nybegynnere og mer erfarne fotografer. E-PL1 krever noe mer bruk av menyer enn G2 og NX10 siden færre funksjoner er tilgjengelig på egne knapper.

Dette er kameraer som skal konkurrere med enkle speilreflekser og de beste kompaktkameraene. Som forventet er alt av funksjonalitet som er "standard" i 2010 på plass. Alt fra full auto til full manuell eksponeringskontroll er tilgjengelig, alle har mulighet for RAW og det er mulig å velge mellom sRGB og aRGB fargerom for JPG-bilder. NEX-5 (og 550D) støtter full HD video mens E-PL1, G2 og NX10 gir 720p.

Ytelse/hurtighet er et område hvor speilrefleksene har vært i en egen klasse, og til en viss grad stemmer det fortsatt. Ser vi på bildefrekvens, følgefokus og oppdatering av søkeren er 550D og andre speilreflekser klart bedre, men fokushastighet på enkeltbilde er rimelig bra på de beste speilløse. Av testkameraene har Panasonic G2 et forsprang, men for fotografering i godt lys fungerer alle disse meget bra så lenge motivet ikke beveger seg for fort.

Bildekvalitet

 

Et av de viktigste poengene med systemkameraene uten speil er å få sensorstørrelse og bildekvalitet på speilrefleksnivå, men i et mindre format og testkameraene gjør nettopp det.

Bildekvaliteten er jevnt bra og spesielt på høy Iso er disse kameraene vesentlig bedre enn kompaktkameraer. De fire test kameraene er selvsagt ikke like og E-PL1 og G2 er svakest på høy Iso mens Sony NEX-5 scorer best.

Eksponering og farger er naturlig nok ikke identisk på fire kameraer fra fire produsenter, men det er vanskelig å kåre noen vinner for noe fasitsvar finnes ikke. Alle kameraene har mulighet for justering av parametre som fargemetning, kontrast og oppskarping for dem som ikke er enige med standardoppsettet. NEX-5 var eneste kamera med automatisk kontrastoptimalisering skrudd på med standardinnstillinger og det hadde en positiv effekt på noen bilder, men ikke alltid og enkelte bilder ble noe lyse.

Kameraene ble vesentlig brukt med normalzoomene og optisk var ingen av disse i toppklasse, men alle fungerte greit med tanke på pris/ytelse. Skal vi trekke frem noen så må det være Canons 18-55 IS som skuffet litt i forhold til konkurrentene.

Konklusjon

 

Dette er ingen full test av kameraene og vi kårer ingen vinner. Mest direkte sammenlignbare var Panasonic G2 og Samsung NX10 og av de to oppfatter vi G2 som et hakk bedre. Olympus E-PL1 og Sony NEX-5 henvender seg begge til dem som ønsker et mer kompakt kamera, men Olympus og Sony har likevel prioritert så forskjellige egenskaper at det er smak og behag som må avgjøre valget.

 

Se bildene vi har tatt med kameraene i galleriene.

 

 

Sony NEX-5

Panasonic Lumix DMC-G2

Olympus PEN E-PL1

Canon EOS 550D

Samsung NX10

Sony NEX-5   Les mer »

Panasonic Lumix DMC-G2   Les mer »

Olympus PEN E-PL1   Les mer »

Canon EOS 550D   Les mer »

Samsung NX10   Les mer »

Kommentarer (86)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen