Test

”Pysa” imponerer

For snart et år siden gjorde vi en sniktitt på betaversjonen av WiMP, og likte det vi så. Etter planen skulle nok den norske Spotify-konkurrenten bli lansert allerede i fjor høst, men det var først i forbindelse med årets by:Larm i februar at den ble åpnet for det norske folk. Bak WiMP står Aspiro, Telenor og Platekompaniet, og dette har vært en viktig satsning for disse aktørene. Sony, Universal, Warner og EMI – de fire store plateselskapene – har avtaler med WiMP, og det har også en rekke mindre plateselskaper. I tillegg slipper usignerte band til på den norske musikkstreamingstjenesten. Utvalget av musikk, og særlig norsk musikk, er allerede meget bra – men heller ikke WiMP kan by på blant andre Metallica eller The Beatles.
WiMP er en forkortelse for ”Wireless internet Media Player”, og henspeiler altså ikke på det engelske ordet for pyse/sutrepave, som noen kanskje har trodd. Så vidt vi forstår var det en ubevisst tilfeldighet som gjorde at Norges svar på Spotify fikk akkurat denne forkortelsen. Men ser vi forbi navnet og den rosa logoen kommer nok WiMP til å by på beintøff konkurranse om musikkelskerne her til lands.
Hva er nytt?
Som nevnt har WiMP vært i betaversjon (prøveversjon) i over et år, og flere tusen brukere har tatt del i testingen. Årsaken til at WiMP ble lansert på markedet såpass sent, var at Telenor/Platekompaniet/Aspiro ville levere en tjeneste som fungerte tilnærmet optimalt fra dag én.
Da skulle man tro at WiMP også hadde rettet opp det aller, aller meste som ikke fungerte tidlig i betatestingen. Vi kommenterte i sniktitten for et år siden at ”kø-systemet” kunne vært bedre. Tidligere kunne du nemlig ikke legge til en enkelt sang midt i spillekøen når du hadde startet avspilling av et helt album. Da måtte du i stedet lage en ny spilleliste. Dette er det rettet opp i nå, men samtidig har det blitt mer fokus på spillelister som har gjort dette til det mest interessante valget foruten å spille av enkeltsanger- eller album. Låter som har blitt avspilt i spillekøen kan nå legges til en spilleliste, noe vi også etterlyste for et år siden.

Spillelister
Med Spotify bruker jeg oftere spillekø enn jeg gjør i WiMP, på godt og vondt. Brukergrensesnittet i Spotify oppleves som en del raskere, og det er i tillegg bedre tilrettelagt for at du skal kunne søke opp låter og legge dem til i spillekøen fortløpende. WiMP byr derimot på en rekke gode spillelister fra andre brukere og WiMPs musikkjennere, samt at det virker mer hensiktsmessig i forhold til brukergrensesnittet å lage egne spillelister fremfor å spille av låter i kø.
Deling av spillelister er enkelt i WiMP. Alt du trenger å gjøre er å høyreklikke på spillelisten og kopiere en link, dele via Facebook eller dele på Twitter. Dette fungerer veldig bra. Under "Spillelister" finner du en "Favoritter", men har du mange band på lista blir dette et veldig oversiktlig - og i praksis ubrukelig - system. Her savner jeg en snarvei som viser listen over favorittband i hovedvinduet. 
Bra utvalg av musikk
Det viktigste er i bunn og grunn hvor mye tilgjengelig musikk tjenesten har å by på. Telenor, Platekompaniet og Aspiro – som står bak WiMP – har altså avtaler med de fire største plateselskapene i verden, samt en rekke mindre plateselskap, og musikken er dessuten gjengitt med tillatelse fra norske TONO. Via WiMP kan du enkelt kjøpe musikken også, slik at du har den på PC-en, MP3-spiller eller mobil (ringetone, alarmtone etc.). Det blidgjør nok en del artister som ellers ville vært skeptiske til å dele musikken sin via en streamingstjeneste som gir dem lite penger tilbake.

Utvalget på WiMP er – innen rimelighetens grenser – nærmest upåklagelig. The Beatles finner du ikke, ei heller Metallica, men i motsetning til Spotify finner du for eksempel Pink Floyd i sortimentet (ikke bare David Gilmours solokonsert i Gdansk).

Norske proffer og talenter
Men det som virkelig skiller WiMP fra Spotify er utvalget (og ikke minst profileringen av) norsk musikk. Skulle gjerne hatt enda flere Jokke & Valentinerne-album i sortimentet, samt deLillos’ LIVE-album ”Mere”, men det er egentlig alt jeg har savnet når det kommer til norsk musikk. Du finner det meste fra de fleste norske etablerte artistene.
Usignerte band og artister har også mulighet til å legge ut sine kunstverk på WiMP, og dette må være en unik mulighet for samtlige av de som ikke vinner P3s Urørt til å introdusere seg til det norske musikkpublikum. Disse blir godt profilert i tjenesten. Etter en halvtimes gjennomhøring av noen av ”de usignerte”, er jeg overbevist om at dette er veien å gå for ikke-etablerte artister og band for å bli oppdaget. Det var riktignok mye blanda drops, men tre band havnet likevel på min favorittliste. Det var faktisk en fornøyelse å få en liten smakebit på hva vi har i vente de nærmeste årene av norsk musikk. Jeg hadde neppe funnet frem til denne musikken hvis den ikke hadde vært så lett tilgjengelig via WiMP – og det er positivt.

Tregt brukergrensesnitt?
Det varierer, men innimellom oppleves brukergrensesnittet i WiMP som tregt. Blant annet kan det da ta 1-2 sekunder før tjenesten reagerer på enkelte valg – for eksempel når vi trykker Play, Neste, eller justerer volumet. Og det er irriterende. På dette området virker Spotify overlegen WiMP, så det virker som om sistnevnte er langt mer kapasitetskrevende. Vi har imidlertid ikke opplevd hakking i låtene. Dersom tjenesten blir treg, som beskrevet, hjelper det som regel å starte programmet på nytt.
Det skal imidlertid sies at det har blitt noe bedre etter siste oppdatering av Adobe Air.
Lydkvalitet
Det påstås i visse kretser at betalingsversjonen av Spotify streamer i noe bedre kvalitet enn WiMP. Standardinnstillingen for lydkvalitet på WiMP er ”normal kvalitet (normal båndbredde)”, men under innstillinger kan du bytte til ”høy kvalitet (høy båndbredde)” – og da blir det for meg ingen merkbar forskjell i lydkvaliteten. Både med billige ørepropper, et skikkelig headsett og tilkoblet et eldre surroundanlegg høres musikken ren og klar ut.
Det kan godt være folk med bedre hørsel enn meg er av en annen oppfatning, men jeg har ikke plukket opp noen negative reaksjoner på lydkvaliteten blant mine kolleger eller venner.
På mobiltelefonen
WiMP er foreløpig kun tilgjengelig på mobilplattformen Android. Denne utgaven av WiMP har jeg bare så vidt begynt å gjøre meg kjent med (- fortjener en egen test på et senere tidspunkt), men så langt fungerer den veldig bra. I likhet med Spotifys mobilversjon kan du ”forhåndsbufre” en god del låter slik at du slipper å bruke datatrafikk i 3G-nettet dersom du planlegger litt i forveien.
En iPhone-versjon av WiMP er etter sigende nært forestående, og det jobbes også iherdig for å utvikle en mobilklient for øvrige operativsystem også.

Konklusjon: WiMP er ingen pyse
I motsetning til det navnet kanskje skulle tilsi, er WiMP ingen pyse. Snarere tvert i mot, for tjenesten fremstår som en sterk konkurrent til den allerede kjempepopulære musikkstreamingstjenesten Spotify. WiMP ble lansert halvannet år etter Spotify, men da den gikk ut av beta var den fullt på høyde med sin svenske konkurrent. De to tjenestene er så absolutt jevngode, men har også sine klare fortrinn på hvert sitt vis: Spotifys brukergrensesnitt virker noe raskere – og hakket mer brukervennlig sånn sett. I tillegg er designet veldig enkelt utformet, noe som også bidrar til god brukervennlighet. WiMP er på den andre siden overlegen på norsk musikk, og utvalget virker noe bedre totalt sett også. I tillegg har WiMP et velfungerende system for deling av spillelister. Prisen på 99 kroner per måned er lik hos begge aktørene, og med tanke på at du får ubegrenset tilgang til massevis av musikk i retur, er det er gunstig pris.
Dersom WiMP klarer å bli stabilt raskere og få et noe mer brukervennlig oppsett – og blir tilgjengelig på flere mobilplattformer –, ser jeg ingen grunn til at norske brukere skal velge Spotify fremfor WiMP. Særlig positivt er det at ”urørte” talenter profileres på en gunstig måte, både for dem selv og lytterne, i WiMP. Jeg er personlig veldig fornøyd med den nye, norske musikktjenesten, selv om det fortsatt er rom for noen forbedringer.
 
WiMP
Bra musikkutvalg (særlig norsk musikk og profilering av usignerte band), godt system for deling av spillelister, god lydkvalitet, gunstig pris.
 
Oppleves som treg i perioder, visning av "Favoritter" kunne vært bedre, mobilversjon kun tilgjengelig på Android-telefoner.
 

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen